I hvert fall forventer folk med en viss klassebevissthet at de ”sosia- listiske” partiene skal paberope seg retten til a v?re ”fram- synte” med tanke pa kapitalismens undergang. Var det noen som sa ”sosialistiske”? Eh, vel… Deres framsynthet er vel avgrenset til spakoner og healere. Dette har intet med viten- skap, i sa henseende vitenskapelig sosialisme, a gjore. ”Sosialistene” i regjeringa er for tiden opptatt av a pose ut gavepakker til den umettelige kapitalistklassen som grafser til seg alt den far servert. De kommer nok til a v?re opptatt av denne utdelinga av ”framtidas pensjoner”, sa sant de alle- rede ikke har smuldra bort i disse takete krisetider. I mellom- tida vil vi hore uforskammet skryt av den rodgronne regjeringas iherdige innsats for a redde landet ut av system- krisa. Retorikken de vil bruke for a argumentere for denne slosinga av ”framtidas pensjoner” er som for: Redde arbeids- plasser(!). Hvor mange arbeidsplasser de kan redde for alle disse hun- dretalls milliardene kan vi illustrere med folgende konkrete eksempel: En av Norges storste kommuner vil med regjeringas krisepakke opprette 10 nye l?rlingplasser og opp- heve den begrensede ansettelsesstoppen, dvs. rundt 20 stil- linger. I denne sammenhengen skryter tillitsvalgte av at ansettelsesstoppen er oppheva og at man n?rmer seg malset- tingen om 1 l?rlingplass per 1000 innbyggere. Det er sjelden at opposisjonen skryter av regjeringa, s?rlig i et valgar. Den siste ”krisepakka” fra regjeringa har ikke fatt stotte bare fra finanskretser, men ogsa deres representanter pa stortinget. Diskusjonen handler ikke om innholdet i ”krise- pakka”, men om tidspunktet for iverksetting av denne pakka. Systemet utelukker pa denne maten andre alternativer; i hvert fall det reelle systemalternativet. Ved en slik enighet blir det ingen sak a fa en ”allmennaksept” for sloseriet. Det er verdt a merke seg at i regjeringas krisepakker finnes det ikke tegn til a ivareta ”nasjonale interesser”. Argumentet om a ivareta eksportn?ringa faller dermed pa sin egen urime- lighet. Med andre ord er vi med pa a mette de multinasjonale selskaper med vare og kommende generasjoners ”pensjoner”. Da vet vi hvorfor styresmaktene alltid har sagt at Norge ikke har rad til videreforing av AFP-ordninga. Na vet vi ogsa hvor- for pensjonsalderen heves til ”nar man er dod…”. Imperialistene som onsker opphevelse av enhver grense som hindrer fri bevegelse for dem, er na i ferd med a lage storre og sterkere tollmurer enn Israels skammelige mur i Palestina. Ingen ma bli overrasket over hvordan globaliser- ingstilhengerne vil bli brukt i den tilspissa klassekampen. LO- Aktuelts kommentator Svein-Yngve Madssen papeker den proteksjonistiske holdninga som gjor seg gjeldende i ulike imperialistisk sentra, og advarer mot resultatet med hevn- isning til kapitalismens krise i 1930-ara. Kveling av den alternative rosten gjor seg gjeldende pa alle plan; ogsa i medier. Den sakalte ”venstresidas avis”, Klasse- kampen er i disse dager opptatt av a feire sitt 40-arsjubileum. Avisas utvikling beskrives i lederspalten pa folgende mate: ”Etter hvert utviklet Klassekampen seg sakte, men sikkert til a bli noe mer enn et rent propagandaorgan for et politisk parti. Spesielt viktig for denne utviklingen var avisas redak- tor i nesten 20 ar, Sigurd Allern. Avisa ble kjent for hardt- slaende nyhetsjournalistikk, avsloringer og etter hvert ogsa som et sentralt organ for kultur og debatt. Klassekampen har i dag en fri stilling og er ikke noe organ for noe politisk parti eller bevegelse. Vi har likevel en solid forankring pa venstresida og i arbeiderbevegelsen, med et uttalt mal om a bli et viktig organ for norsk fagbevegelse. ” Egenskapen ”fri stilling” og avisas tittel er like antagonist- isk som a forene arbeiderklassens allmenne interesser med kapitalistklassens allmenne interesser. Et av de mest elemen- t?re prinsippene i marxismen er nettopp de uforsonlige in- teressemotsetningene mellom de to rivaliserende klassene. I etablerte kapitalistiske samfunn betyr ikke ”fri stilling” an- net enn a stotte opp om den kapitalistiske klassen. I beste fall kan man v?re en god sosialdemokrat. Visjonen om a bli et viktig organ for norsk fagbevegelse er derfor bekymringsfull og bor avslores. Et organ med ”fri stilling” er absolutt det siste arbeiderklassen i Norge trenger. Den har hatt nok av ”fristilte” organer som har dolket den i ryggen gang pa gang. Arbeiderklassen trenger et organ som partisk star ved dens side helt og holdent. Friheten er og akter a v?re et slikt organ ogsa pa sikt.

zg