(23 - 2011) Storinvestor Øystein Stray Spetalen tror krisa vil fortsette så lenge politikerne prioriterer finansøkonomien framfor realøkonomien, og mener Italias kommende bankerott er åpenbar for alle som kan matematikk eller spekulerer med egne penger. Spekulasjonsøkonomien vil dø, ønsker å dø, la den dø, sier jeg , sier Spetalen til DN.no. Galskapen begynte da de som hadde spekulert, eller lånt penger til dem som hadde spekulert, ble reddet i stedet for å tape penger, sier Spetalen til Finansavisen.

Spetalen mener dette løftet spekulasjonsøkonomien inn i en ny fase der sentralbankene på rekke og rad garanterte at enhver spekulasjonsboble ville bli møtt med at man drysset likviditet utover markedet. Samtidig har gjelden kunnet vokse og vokse. Et slikt system vil ifølge Spetalen ikke kunne overleve. Superinvestoren har lite til overs for sjefs- og fagøkonomer som uttaler seg om krisa, og som sitter som lønnsmottakere i banker eller investeringsselskaper, som er avhengige av at galskapen fortsetter. DN.no skriver 10.11.2011 at det politiske og økonomiske kaoset i Europa de siste dagene har ført til at markedet fullstendig har mistet tilliten til de gjeldstyngede nasjonene vil være i stand til å gjøre opp for seg. Rentene på italiensk statsgjeld har steget til nivåer som ikke lenger vil være bærekraftig for landet. spørsmålet er hvor lenge Italia kan klare seg uten nødhjelp. Ekspertene tror den eneste som kan hjelpe befinner seg i Frankfurt. Løsningen på Europas problemer er at Den europeiske sentralbanken (ESB) sier ordet "ubegrenset", at ESB annonserer at de kjøper statsobligasjoner fra alle stater i EU som har problemer helt ubegrenset. ESB har kjøpt 90 mrd. euro i italienske statsobligasjoner siden august, men i forhold til 1900 mrd. euro, er støttekjøpene begrenset, sier sjefsanalytiker Bjarne Schieldrop til DN.no. Sjefsøkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets tror også dette er løsningen som til slutt presser seg fram dersom Italia må reddes. I utgangspunktet ble eurosonens krisefond EFSF laget for å redde gjeldstyngede økonomier som havner i de samme problemene som Italia nå befinner seg i. Men fondet, er alt for lite til å redde en italiensk økonomi med 1900 mrd. euro i gjeld. Syed mener det er tvilsomt at Tyskland vil være med på et ytterligere bidrag til fondet. Det eneste alternativet vil være at ESB gjennomfører nye og langt større støttekjøp av italiensk statsgjeld, slik at renten presses ned på nivåer som landet kan leve med over tid. ESB har imidlertid et prinsipp om at slike markedsoperasjoner må steriliseres. Det betyr at sentralbankens balanse hele tiden må balanseres. Kjøper man statsobligasjoner, må man gjøre opp for det ved å selge unna andre eiendeler.

Men andre sentralbanker, som den britiske og den amerikanske, har valgt å trykke penger for å gjennomføre slike støttekjøp, såkalt kvantitative lettelser, sier Syed. Hvis ikke ESB åpner for ubegrenset med kjøp, er det fare for at euroen ryker, mener Schieldrop. Han tror sentralbanken til slutt vil innse at den faktisk er den eneste aktøren som er stor nok til å løse problemet.

NKP mener Spetalens, Syeds og Schieldrops kommentarer tydelig anskueliggjør Lenins karakteristikk av kapitalismens uproduktive, snyltende og råtnende karakter.