Kultur (Nr 28 - 2006) Gjennom blant annet de
festivalene for politiske sanger som ble arrangert i
DDR, fikk vi tidlig i 70-årene kjennskap til
musikkbevegelsen i Chile.

Av Frank Næss

Med fascistenes kupp den 11. september 1973 ble
sangene aktualisert. Flyktningene som kom, hadde med
seg sangene og snart ble de en naturlig og viktig del av
solidariteten med det chilenske folket.


Med meldingen om kuppet, fikk vi også høre om overgrepene. Vi fikk høre om alle som ble samlet
på fotballstadion i Santiago, og ikke minst om visesangeren Victor Jara som ble torturert og drept,
fordi fascistene ville stanse hans sang. Men i stedet ble Victor Jara og sangene hans et symbol på
kampen.

Sangene nådde også oss og flere begynte å spille hans sanger. En av de som tok tak i Victor Jaras
musikkskatt, var den nederlandskfødte svenske trubaduren Cornelis Vreeswijk. Han oversatte en
rekke av Jaras tekster og i 1977 tok han disse med i studio, hvor han sammen med jazz-musikeren
Björn J:son Lindh (arrangerte sangene) og Anders Burman (produsent) produserte platen ”Rätten
till et eget liv - Cornelis sjunger Victor Jara”.

Platen som består av 11 perler av noen sanger, starter opp med sangen ”Plogen” (El Arado), en sang
til bonden og hans slit for å overleve, men samtidig beskriver den håpet og troen på noe bedre.
Neste sang er ”Jag minns dig Amanda” (Te recuerdo Amanda), en nydelig kjærlighetssang om
Amanda og fabrikkarbeideren Manuel. Så følger ”A Cuba”, Victor Jaras hyllest til Cuba og den
Cubanske revolusjonen. Et fyrverkeri av en sang, som ”dansefoten” ikke klarer å holde seg i ro til.

”Manifest” (Manifesto) som så følger er som tittelen tilsier et manifest over sangen som våpen i
kampen. En stilfull sang som går rett inn i ryggmargen på lytteren. I neste sang, som er tittelsporet
til platen, ”Rätten till ett eget liv” (El derecho de vivir en paz) er en sang til Ho Chi Minh og det
Vietnamesiske folkets kamp mot USA-imperialismen og for frihet, fred og sin rett til å bestemme
over sine egne liv.

Neste spor et den lystige lille sangen ”La Diuca”, som synges på spansk, da ordspillet ikke lar seg
oversette. Den følges så av den lette og glade sangen ”Varken det ena eller andra” (Ni Chica, Ni
Limona), som handler om den sorgløse ”festløven” som vel burde se å velge side, og være med på
å endre på tingenes tilstand.

”Angelita Hueneman” som så følger, er en stille sang om Angelita og hennes harde liv for å
overleve, langt der ute i ødemarken. I sangen ”Fimpen” (El Cigaritto) møter vi han som er så fattig
at han ikke har råd til å kjøpe tobakk, men lysten på en sigarett er så stor at han samler opp
sigarettstumper og ruller en sigarett av disse. Når den er røkt opp er det han som kaster en stump,
som kanskje en annen fattig stakkar plukker opp….

Platens to siste spor er to klart politiske manifestasjoner. ”Folkets Vind” (Vientos del Pueblo) går
nesten i marsjtakt og er på en måte et politisk manifest for kampen, skrevet i den sedvanlige lyriske
stilen som kjennetegner Victor Jara.

Platen avsluttes så instrumentalt med den storslagne ”La Partida”. De mange små ”stemmene”
vokser sammen til en enhet, så stor og kraftig at makten skjelver. Vi hører de manges aktiviteter, vi
hører viljen til noe mye bedre.

Cornelis Vreeswijk viser på platen at han forstår Victor Jaras tekster. Det var godt at en så stor
artist ga ut denne platen, så Victor Jara kunne nå ut til et bredere publikum. Når man har hørt
platen får man lyst til å høre originalen, en lyst man bør følge. Victor Jaras alt for korte liv, drept av
fascismen på en stadion i Santiago, ga oss ikke muligheten til å få oppleve hele hans potensial.

CD: Cornelis Vreeswijk:
Cornelis sjunger Victor Jara
”Rätten till ett eget liv”,
Metronom, WEA 9031-70906-2