En rekke yrkesfag innenfor bygg- og anleggsteknikk har hatt en kraftig nedgang i antall søkere til aktuelle linjer. Ifølge Utdanningsdirektoratet har søkertallene fra 2007 til 2016 sunket med 28 prosent.

For samme periode er tallene 64 prosent for murerfaget, 59 prosent for malerfaget og 29 prosent for tømrerfaget. Felles for disse tre fagene er at mange av arbeiderne er arbeidsinnvandrere. Siden kunnskapsløftet ble innført i 2006 har rekrutteringen til bygg- og anleggsteknikk sunket med 39 prosent. Ser vi på elektriker- og rørleggerfaget går utviklingen i motsatt vei. Årsaken er strengere krav til utdanning og sertifisering, noe som fører til færre arbeidsinnvandrere i disse to fagene.

Flere har kommet med forslag for å snu den negative utviklingen. På Arendalsuka i 2015 la NHO og LO i fellesskap fram en tiltaksplan på 16 punkter. Blant viktige krav er flere læreplasser, læringsklausuler ved offentlige innkjøp, samarbeid skole og arbeidsliv, moderne utstyr på skolene og nytt system for godkjenning av utenlandsk yrkesfaglig utdanning. Det siste forslaget jeg trekker fram er veldig viktig fordi mange utenlandske arbeidere med fagbrev ikke får godkjent fagbrevet i Norge. Det betyr at de ikke lønnes som fagarbeidere, men som arbeidstakere med minst ett års bransjeerfaring, noe som kan bety vesentlig lavere årslønn.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tatt til orde for å løfte statusen for yrkesfag. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre tenker i samme bane som Isaksen, han vil snakke opp yrkesfagene ifølge VG. I sommer har LO-leder Gerd Kristiansen foreslått å heve statusen og kvaliteten ved å opprette statlige faghøyskoler. En ting har alle forslagsstillerne til felles, de unngår å snakke om EØS-avtalen. Gjennom denne avtalen er Norge en del av det indre markedet med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. I denne avtalen ligger en stor del av årsakene til problemet med færre søkere til yrkesfag begravet.

Jonas Bals, politisk rådgiver i Arbeiderpartiet og ivrig forsvarer av EØS-avtalen, mener ifølge VG at «vi må finne løsninger som gjør det mulig å kombinere et felleseuropeisk arbeidsmarked med den norske modellen. Det krever i så fall en vilje og evne til politisk styring. Den styringen tar Arbeiderpartiet.» Hvilke løsninger som må finnes, og hvordan de skal være forenlige med EØS kommer han ikke nærmere inn på. Han viser dog til den såkalte Oslomodellen hvor det stilles krav om ti prosent lærlinger på kommunens prosjekter. Selvsagt er det et viktig krav, fordi det gir ungdom lærlingeplasser, det gir Norge tiltrengt kvalifiserte fagarbeidere, og ikke minst blir det seriøse arbeidslivet styrket. Men det er et krav som ikke kan stilles til private utbyggere, og dette markedet er klart det største.

Gjennom mange år har det fra skiftende regjeringer blitt fremmet forskjellige tiltakspakker som skal redusere problemene med sosial dumping, eller helst sette en stopper for uvesenet. Et av verktøyene er allmenngjøring av tariffavtaler, noe som har skjedd med Fellesoverenskomsten for byggfag. Når en tariffavtale, eller deler av den er allmenngjort, er det ulovlig å gi arbeidstakerne dårligere vilkår enn det som er allmenngjort. Dette er uavhengig om bedriften er omfattet av tariffavtale eller ikke. Men allmenngjøring er ikke alfa og omega. Når det gjelder byggfag, så er den allmengjorte timelønna for fagarbeidere med fagbrev drøye 193 kroner pr. time. Arbeidstakere med minst et års bransjeerfaring, og ofte utenlandske arbeidstakere med fagbrev fra hjemlandet(som ofte ikke godkjennes i Norge), runder så vidt 180 kroner timen. Dette gir en årslønn som ligger betydelig under det som er(var) normalt i Norge for bransjen. I tillegg til minstelønnstariffen er det vanlig at arbeidstakerne forhandler om lokale tillegg utover minstelønnstariffene. Og dette tillegget er selvsagt ikke allmenngjort.

I rapporten «Fra sosial dumping til sammenbrudd?» fra Manifest Analyse heter det at «Konsekvensene av de dramatiske endringene innen østnorsk byggebransje ser ut til å bli bortfall av retten til fast ansettelse, lavere produktivitet og kvalitet, dårligere lønns- og arbeidsvilkår, langt færre lærlinger og alvorlig svikt i rekrutteringen til byggfagene». Senter for lønnsdannelse beskriver i rapport nr. 2/2015 at arbeidsinnvandringen etter utvidelsen av EU i 2004 har bremset lønnsutviklingen. Den sterkeste effekten finnes innenfor bygge- og anleggsnæringen hvor den er estimert til nesten 19 prosent. Lønnsforskjellene mellom ulike næringer har økt, men også fordelingen mellom arbeidskraft og kapital. Videre slås det fast at produktiviteten er redusert.
I en tid med økende arbeidsløshet vil et fagbrev være et gullkantet papir. Spesielt når SSB spår at Norge om noen år vil mangle 100 000 fagarbeidere. At stadig færre ungdommer søker seg til bygg- og anleggsfag har neppe så mye å gjøre med status. Da er nok utsikten til å måtte arbeide for lav lønn og dårlige arbeidsvilkår, samt redusert mulighet for fast ansettelse, en viktigere grunn for ungdommens valg.

Et åpenbart tiltak for å kunne skape et seriøst og anstendig arbeidsliv er å si opp EØS-avtalen, for så å erstatte den med en reforhandlet handelsavtale. Men det er også viktig å styrke det organiserte arbeidslivet gjennom nye tariffavtaler i uorganiserte bedrifter. Og ikke minst er det viktig å reversere endringene i arbeidsmiljøloven som dagens regjering står bak. Det er også nødvendig å gå tilbake til offentlig arbeidsformidling, og forby mulighetene for innleie og utleie av arbeidskraft. Da vil nok langt flere ungdommer velge yrkesfag.