En illustrasjon av  'Don Quixote', en av spanias mest kjente forfattere, på utstillingen 'Don Quixote and its illustrators' i Santillana del Mar, i det nordlige Spania i 2005. Den første delen av Don Quixote de la Mancha av Miguel de Cervantes ble publisert i 1605 og i den anledning arrangerte den spanske staten ulike feiringer og utstillinger i 400-årsåret																																									REUTERS/Victor Fraile
En illustrasjon av 'Don Quixote', en av spanias mest kjente forfattere, på utstillingen 'Don Quixote and its illustrators' i Santillana del Mar, i det nordlige Spania i 2005. Den første delen av Don Quixote de la Mancha av Miguel de Cervantes ble publisert i 1605 og i den anledning arrangerte den spanske staten ulike feiringer og utstillinger i 400-årsåret REUTERS/Victor Fraile

Spanjolen Miguel de Cervantes (1547-1616) skrev romanen ”Don Quijote”. Boken er et satirisk og omfangsrik verk på mange hundre sider; full av urkomiske scener, som Don Quijotes sagnomsuste kamp med vindmøller. Bare synet av den høye, radmagre og hengslete Don Quijote kan fremkalle latterbrøl hos en god leser!


Hva handler romanen egentlig om? Jo! Om den skarpsindige lavadelsmannen, Don Quijote. Han har forlest seg på datidens romantiske ridderromaner og er blitt ”hjernevasket”. Rettere sagt han skiller ikke mellom fantasi og virkelighet.
Don Quijote er inspirert av eventyr i ridderromanene. Hva fører inspirasjonen til? Reiselyst! Han vil dra ut i verden. Planen er å utføre heltedåder; ikke minst vil han ta kampen opp med ondskapen, vinne ry både for seg selv og den utkårete damen, Dulcinea. På ferden har han med seg en lanse og en væpner; den plumpe og jordnære bonden Sancho Panzo. Venneparet flakker omkring i Spania; Don Quijote på øket Rocinante og riddersvennen på et esel.
Under reisen befinner Don Quijote seg i en forvirret tilstand, som vi kanskje i dag kaller for psykose eller halvpsykose. M.a.o. han persiperer feil, sagt på fagspråket. Da han oppdager en vindmølle i drift, misforstår han situasjonen. Han tror vindmøllen er en ond kjempe, som han straks går i nærkamp med. Enkle bondejenter tar han for prinsesser og saueflokker for krigeriske hærer etc. etc.


Av og til går det riktig galt for vår helt. En dag møter han en fangevokter i spissen for et følge med straffanger, lenket sammen i en lang rekke. Don Quijote nøler ikke. Han vil nå frigjøre fangene fra lenkene og gi dem friheten tilbake.
Som kjent er utakk verdens lønn! Også her! Hva skjer! Jo! Så snart fangene blir fri fra lenkene, denger de løs på Don Quijote. Vår helt dør ikke, men overlever så vidt. Heldigvis!


Hvordan ender romanen? Dette må jo bære galt av sted. Nei! Cervantes gir leserne en ”happy ending”. Don Quijote vender omsider hjem. Han er da helt frisk fra vrangforestillinger om ridderlivet.
Episoder i det geniale verket ”Don Quijote” kan nok gjenspeile trekk/paralleller fra den dramatiske livshistorien til Cervantes. Hør! I 1571 deltar spanjolen som soldat i sjøslaget ved Lepanto. Senere sitter han i fem år i fangenskap i Alger. Fem hele år! Endelig kommer han hjem til Spania. Her gifter han seg og tar fatt på et imponerende forfatterskap.


”Don Quijote” har vært en inspirasjonskilde for flere kunstarter: Bare for å nevne innen ballett, film og illustrasjoner som karikaturtegningene til Honoré Daumier. Også forfattere som Gogol, Dostojevskij og Hamsun har latt seg inspirere til å fremstille det latterlige og gode menneske.


NRK presenterte for noen år siden en filmversjon av ”Don Quijote”. Russerne hadde laget filmen, og en berømt russisk skuespiller med en komisk utseende spilte hovedrollen med bravur. Det var skuespillkunst på et sjeldent høyt nivå.
I filmen forekommer en livlig folkelivsscene: en ferm kvinne ”står frem på torget” og forteller hun er voldtatt. Beretningen skaper en opphisset og farlig situasjon i landsbyen.

 

Les mer i Friheten.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering