Illustrasjonsfoto																						(AP Photo/David Karp, File
Illustrasjonsfoto (AP Photo/David Karp, File

(9 - 2017) Det blir ofte sagt at den 11.9. 2001 endret verden. Det er forståelig at det blir fremstilt slik. Hendelsene denne dagen fikk store konsekvenser, både internasjonalt og i de enkelte land.


Dette har ikke noe med hendelsen selv å gjøre, men måten den ble møtt og håndtert på. Det medførte at president Bush 2 alt samme dag kunne erklære krigen mot terror for gjenåpnet. Den var startet første gangen av Ronald Reagan på 1980 – tallet. Den var rettet mot Mellom- og Sør-Amerika. Men denne ble stoppet da den ikke tjente anseelsen til USA.
De umiddelbare følger var et angrep på Afghanistan i oktober 2001. Begrunnelsene var haltende, Taliban skulle gi beskyttelse for Osama bin Laden. I 2003 ble Irak angrepet på nytt. Senere har man hatt militære intervensjoner og innblandinger i en rekke land i regionen. Når det gjelder Iran har «alle opsjoner stått åpne», selvsagt også militære angrep. Utgiftene på denne politikken har vært enorme. Antall drepte er astronomiske. Det naturlige spørsmål melder seg: Kunne dette vært møtt med andre midler og vært håndtert på en annen måte? Ja, her i Friheten, stod det få uker etter 11.9. artikler som skisserte en annen vei.
Mange analytikere har påpekt at Osama bin Laden hadde stor suksess i sitt angrep på USA. Han hadde ved mange høve sagt at den eneste måten å få USA ut av den muslimske verden var å trekke de inn i et antall mindre, men kostbare kriger. Dette ville til slutt gjøre USA bankerott. Og han oppnådde eksakt hva han hadde til hensikt: Først Bush 2 og deretter Barack Obama, løp rett inn i bin Ladens felle. Følgene var skyhøye militære utgifter og derav følgende bunnløs gjeld. Dette oppnådde bin Laden.
Rapporter blant annet fra Brown - universitetet estimerer kostnader hittil på 3.2 – 4 trillioner dollar. Hvor mange liv som er gått tapt er vanskelig å anslå. Men millioner er, direkte og indirekte, døde som følge av Krigen mot terror.
At makthaverne i Washington D.C. var villige til å løpe i bin Ladens felle var åpenbart helt fra første dag. Dette selv om bin Laden hadde vært nøye med å fortelle amerikanerne hva han ville oppnå: Å få endret USAs og Vestens politikk overfor den islamske verden.
Og i meget stor grad har denne strategien lyktes. De amerikanske og vestlige militære og deres politikk har ført til en radikalisering av islam. Toppen av dette er ISIL. Dette hadde bin Laden selv problemer med å få til. På denne måten kan vi si at USA og deres allierte ble bin Ladens viktigste forbundsfelle. Dette gjelder også etter bin Ladens død.
Det finnes gode grunner til å tro at Jihad - bevegelsen kunne vært splittet og kvalt i kjølvannet av hendelsene 11.9.01. Deres «forbrytelse mot menneskeheten» som det med rette kunne kalles, kunne vært møtt som den forbrytelsen det var, og håndtert med andre midler. En internasjonal aksjon for å anholde de ansvarlige skulle vært satt i gang. En slik fremgangsmåte ser ikke engang ut til å ha vært vurdert blant makthaverne i Washington D.C. Taliban kom faktisk med et tilbud om å utlevere bin Laden, for å kunne stille han og medsammensvorne for en domstol.
La oss nå skifte fokus. Den 11.9.2001 var som vi vet «Den andre 11.9». Den første inntraff 11.9.1973. Da ble det brutale kuppet mot Salvador Allendes lovlige og demokratisk valgte valgte regjering i Chile satt i verk. I dagene forut hadde den amerikanske 6.flåten seilt inn i fjæresteinene utenfor Chile. USA hadde gjort store anstrengelser for å bli kvitt Allende. For han tenkte mest på Chiles befolkning, ikke på USA. Kuppet plasserte det grusomme regimet til general Augusto Pinochet til makten. Salvador Allende ble myrdet inne i presidentpalasset. Da diktatoren var plassert rykket «Chicago boys» inn. Disse var utdannede økonomer fra Chicago som nå skulle omskape Chiles økonomi. De hadde Milton Friedmans teorier som modell. Dette var ny - liberalismen.
Kuppet ble fulgt av kidnappinger, interneringer, tortur og drap. Den svenske ambassadør Harald Edelstam stod nå for en bragd. I samforstand med statsminister Olof Palme åpnet han nå den svenske ambassaden. Han evakuerte den cubanske ambassade som var omringet av Pinochets folk. Han reddet også 54 uruguayanere som var internert på et stadion, og skulle henrettes neste dag. Med full rett ble Edelstam i ettertid sett på som en helt i mange land.
Ser vi på drapene, torturen og forfølgelsene sammen med ødeleggelsen av økonomien, finner man fort ut at denne «første 11.9» var mer ødeleggende og katastrofal enn den som kom i 2001.
Målet med kuppet i Chile var ifølge Nixon – administrasjonen «å hindre et farlig virus fra å bre seg». Dette viruset som betydde at folk ville benytte sine egne ressurser og kunne følge en uavhengig kurs, ikke diktert fra USA. USA måtte kunne styre utviklingen i Latin – Amerika mente Det nasjonale Sikkerhetsråd (NSC) og utenriksminister Henry Kissinger. Ellers ville USAs «troverdighet» bli underminert ellers i verden.
Men «det første 11.9» endret ikke verden. «Det vil snart være glemt» forsikret Kissinger til Nixon få dager etter kuppet. «Det vil ikke få noen særlige konsekvenser», tilføyde han.
Det var mange som fikk føle konsekvensene ikke minst på sin egen kropp, etter som Pinochets hemmelige politi DINA fikk herje fritt. Så mange som 30 000 mennesker ble rammet, enten ved å bli fengslet, torturert eller drept. Summariske henrettelser hørte til dagens orden.
Mange mennesker måtte rømme fra Chile. Noen kom også til Norge. Politikere, kunstnere, vitenskapsmenn og andre som har beriket landet.
Referanser: Noam Chomsky: Who rules the world. Penguin books 2016.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Trade & Terror Inc.

Trade & Terror Inc.

(24 - 2016) USA har dominert verden siden 1945, men kjempen vakler. Maktstrategien er imidlertid intakt: Ved å designe avtaler vil USA diktere ...















Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering