Fra Hedmark og Oppland Slakterier, en av mange bedrifter som er avhengige av norsk jordbruk 				Geir Magnusson/NTB Pluss
Fra Hedmark og Oppland Slakterier, en av mange bedrifter som er avhengige av norsk jordbruk Geir Magnusson/NTB Pluss

Tusenvis av bønder over hele landet produserer råvarene som matindustrien i Norge benytter i sin produksjon. Uten den norske bonden hadde det vært utenkelig med en matindustri på det nivået som vi har i Norge i dag. Dette viser at bondens innsats danner grunnlag for tusenvis av industriarbeidsplasser og tusenvis av arbeidsplasser innenfor leverandørindustrien. Og matindustriens kjøp av norske råvarer sikrer næringsgrunnlaget for mange gårdsbruk.


Kun tre prosent av Norges areal er jordbruksareal. Av dette er det 30 prosent som egner seg for korndyrking. Områder som er egnet for nydyrking utgjør omlag 12,5 millioner dekar. Mesteparten av dette er skog og myr. Kun en liten del av den ubenyttede dyrkbare jorda, om lag 0,2 millioner dekar, er velegnet til matkorndyrking. Mesteparten av dette befinner seg i lavlandet på Østlandet. I tiåret fra 2007 til 2016 er det årlig i gjennomsnitt godkjent over 16 000 dekar nydyrket areal. Produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er lavere enn for dagens jordbruksareal. Det er et kraftig signal om at nedbygging av jordbruksareal, spesielt den som er velegnet for kornproduksjon, må unngås så langt som mulig. Jordbruksarealet i Norge var om lag 10,35 millioner dekar i 2002. Arealet har gradvis falt, og er i 2015 nede i om lag 9,8 millioner dekar. Dette utgjør om lag 1,9 dekar pr. innbygger.


Jordbruksarealet i drift i 2015 fordelte seg på 8,1 millioner dekar fulldyrket jord, 0,2 millioner dekar overflatedyrket eng, og 1,56 millioner dekar innmarksbeite. Gjennomsnittlig jordbruksareal per gårdsbruk var 235 dekar i 2015. Det er en økning med 5 dekar fra 2014, og 19 dekar fra 2010. I perioden 2005 til 2015 har økningen vært på 20,3 prosent. Antallet jordbruksbedrifter med over 5 dekar jordbruksareal gikk ned med knapt 3 prosent fra 2014 til 2015, til 41 800. Fra 2005 til 2015 er nedgangen på 21 prosent. Nedgangen siden 1999 er på 28 300 bruk.


Den samme utviklingen som vi har på jordbruksarealet totalt ser vi også når det gjelder arealet som benyttes til kornproduksjon. Det har falt betydelig fra drøye 3,2 millioner dekar i 2004 og til under 2,9 millioner dekar de siste årene. Det kan se ut til at tendensen mot mindre kornareal i Norge nå er snudd. Det gjenstår selvsagt å se om det er en utvikling som vil fortsette.


Det er mange gode grunner for at vi skal ha et jordbruk i Norge. Trygg mat, matvareberedskap, kortreist mat, holde kulturlandskapet i hevd og opprettholde bosettingsmønsteret for å nevne noen. Det som ikke kommer nevneverdig fram i debatten om norsk jordbruk er de store sysselsettingseffektene. Mange arbeidsplasser skapes i leverandørindustrien og i næringsmiddelindustrien. Totalt snakker vi om titusenvis av arbeidsplasser spredt utover hele landet.
Andelen sysselsatte i industrien, som jobber i næringsmiddelindustrien er høy i Norge. Hver femte industriarbeidsplass i Norge, altså 20 prosent, er sysselsatt i næringsmiddelindustrien. Sammenligner vi med Danmark, Finland og Sverige, så er andelen her ifølge Eurostat 2017 henholdsvis 16 prosent, 11 prosent og 9 prosent. For EU som helhet er andelen 14 prosent. Av de drøye 50 000 som er sysselsatt i næringsmiddelindustrien i Norge, så er over 36 000 sysselsatt i jordbruksbasert næringsmiddelindustri. Mange av disse har ingen utdannelse utover grunnskolen. Dette er også et argument for å sikre gode arbeidsplasser for mennesker som av ulike årsaker ikke har høyere utdanning. Det viser i klartekst hvor viktig både næringsmiddelindustrien og jordbruket er for sysselsettingen og verdiskapningen i Norge.


Menon Economics har utarbeidet rapporten «Ringvirkninger av landbrukets leverandørindustri» for Felleskjøpet Agri. I rapporten slås det fast at landbruket (jordbruk og skogbruk) er blant Norges viktigste næringer. For distriktene er næringen den viktigste, både for sysselsetting og verdiskapning. Landbruket skaper arbeidsplasser i hele landet. Menon Economics har beregnet ringvirkningene landbruket har for leverandørindustrien, og de er betydelige. Hele 17000 sysselsettes i leverandørindustrien.


Ser vi på omsetningen, så er den imponerende høy. Landbruket har en omsetning på 40 milliarder kroner. I rapporten heter det at landbruket kjøper varer og tjenester for 23 milliarder kroner i året. Det langt meste, totalt 18 milliarder leveres av norske leverandører, det resterende leveres i form av import. Dette genererer også flere milliarder kroner i skatteinntekter til kommuner, fylkeskommuner og stat.

 

Les mer i Friheten.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering