En overlevende fra Nagasakibomba. AP Photo/Eugene Hoshiko, File
En overlevende fra Nagasakibomba. AP Photo/Eugene Hoshiko, File

(20 - 2017) Den såkalte Dommedagsklokka ble stilt første gang i 1947, og viste da syv minutter før midnatt. Dette er en symbolsk klokke som viser hvor langt det er til midnatt, hvor midnatt representerer katastrofal ødeleggelse.
Opprinnelig var trusselen om atomkrig som skulle gjenspeile hvor langt menneskeheten var fra en verdensomspennende katastrofe. Nå baseres Dommedagsklokka også på trusselen fra miljøødeleggelser og tekniske trusler. Siden 1947 har Dommedagsklokka blitt stilt 22 ganger, nå sist på nyåret i 2017. Begrunnelsen var manglende fremgang i klimakampen, økende global nasjonalisme og innsettelsen av Donald Trump som ny president i USA. Nå står Dommedagsklokka symbolsk på 2,5 minutter før midnatt. Den har ikke vært nærmere siden 1953. Og den var lengst fra midnatt i 1991, da USA og Sovjetunionen signerte Start I-avtalen. Denne avtalen ble fremforhandlet gjennom ni år. Her ble partene enige om å redusere sine strategiske atomvåpen med mer enn 35 prosent over 7 år.
I dag er det ni land som er i besittelse av atomvåpen. Det er USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea. De ni atommaktene har i dag samlet 15 000 atomstridshoder med en total sprengkraft som er 2000 ganger større enn sprengkraften fra alle våpnene som ble brukt i andre verdenskrig. Hele 4000 av atomvåpnene er klare til bruk, hvorav 1800 kan skytes ut på få minutters varsel. USA og Russland har 93 prosent av atomvåpnene.
«Atomvåpen er unike når det gjelder ødeleggende krefter, hvilke ufattelige lidelser de forårsaker, umuligheten i å begrense deres virkninger i tid og rom, risikoene for eskalering, og trusselen de utgjør for miljø, fremtidige generasjoner og for menneskehetens overlevelse» uttalte Jacob Kellenberg, president i ICRC (Den internasjonale Røde Kors – komiteen) den 20. april 2010 ifølge et faktahefte som Norske leger mot atomvåpen (NLA) ga ut i 2016. Heftet har fått navnet «Ufattelige lidelser – Hvorfor atomvåpen må forbys». Foreningen Norske leger mot atomkrig (NLA) ble stiftet 9.10.1982, og er den norske avdelingen av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW). Den internasjonale organisasjonen fikk i 1985 Nobels fredspris for sitt opplysningsarbeid om de medisinske virkninger av atomkrig. NLA har i dag om lag 800 medlemmer, og er åpen for leger og medisinske studenter.
Verden har flere ganger vært på randen av atomkrig. I heftet fra NLA siteres den amerikanske generalen Lee Butler. Han var øverstkommanderende for den amerikanske atomvåpenstyrken tidlig på 1990-tallet. Butler sa «at verden til nå har unnsluppet et kjernefysisk holocaust gjennom en kombinasjon av dyktighet, flaks og guddommelig inngripen, - og mest av det siste.» To eksempler illustrerer hvor nær katastrofen menneskeheten har vært: Tidlig på morgenen den 9. november 1979 mottok fire amerikanske kommandosentre signaler om at et fullskala atomvåpenangrep fra Sovjetunionen var på vei. I seks minutter ble det gjort forberedelser til massivt motangrep inntil man oppdaget at det var falsk alarm forårsaket av et øvelsesprogram som ved en feil var blitt aktivisert. Den 25. januar 1995 identifiserte det russiske varslingssystemet en rakett med kurs mot det nordlige Russland. Man fattet mistanke om at det handlet om en atomvåpenrakett avfyrt fra en amerikansk ubåt. President Jeltsin ble varslet og kofferten med kodene for avfyring av russiske atomvåpen ble åpnet, men etter sju minutter så man at raketten hadde en annen retning og alarmen ble avblåst. Det viste seg senere at raketten var en værforskningsrakett skutt ut fra Andøya i Norge. Forhåndsvarslingen fra Norge var åpenbart ikke kommet fram til rette vedkommende i Russland.
Det er heller ikke egnet til beroligelse at i perioden 1975 til 1990 ble 66 000 ansatte i det amerikanske forsvaret fratatt oppgaver som hadde med atomvåpenhåndtering å gjøre, fordi disse menneskene ble sett på som mentalt ustabile og/eller upålitelige. Dette er med på å understreke sannheten i general Butlers utsagn.
Den første atombomben som ble sluppet over en by var 6. august over Hiroshima. Tre dager senere ble det sluppet en ny bombe, nå over Nagasaki. Det antas at minst 120 000 mennesker ble drept direkte av en voldsom varme, brannskader, direkte stråling og av fallende gjenstander og flyvende gjenstander. Dødstallene doblet seg gjennom noen uker og måneder. I flere tiår har mange slitt med senskader, og nyfødte har hatt misdannelser. 13 år gamle Tomika Nakamura overlevde det amerikanske atombombeangrepet på Hiroshima. Hun forteller «Lysglimtet var som om solen hadde falt ned rett foran oss. Da jeg kom til meg selv, var det fullstendig mørkt. Jeg hadde fullt av glasskår i hodet. Skjorten og kortbuksen var brent fast i huden under. Huden på beina mine lå sammenrullet rundt anklene som strømper.» Hun klarte å komme seg ut av den brennende bygningen og ned til elva ved å væte klærne sine flere ganger i brannslukningskummene, og å løpe sammenkrøket gjennom de brennende gatene. «Der (ved elva) så jeg mange mennesker med røde og svarte ansikter. Jeg kunne ikke se om det var menn eller kvinner. Noen holdt på tarmene sine på utsiden av magen. Det var så mange skadete at jeg ikke kunne sette foten min noe sted.»

 

Resten leser du i FRIHETEN

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Atomvåpenplanene for Norge

(Hans Petter Hansen - nr 21 - 2001) Daværende statsminister Einar Gerhardsens innlegg på NATOs toppmøte i Paris desember 1957 ble i opinionen utlagt ...


KRIMINALISER ATOMVÅPEN!

NEVADA: USA er det landet som har gjennomført flest atomprøvesprengninger på verdensbasis. Bildet er fra en atomsprenging i Nevada i USA i 1953. Foto: National Nuclear Security Administration

Den 22. mai møttes utsendinger fra 190 land i New York for å diskutere avtalen som forbyr spredning av atomvåpen.

Verdens eneste avtale for...


BRENDE STØTTER ATOMVÅPEN

BRENDE STØTTER ATOMVÅPEN

Utenriksminister Børge Brende sier at Norge stemte i tråd med Nato. - Nato vil være en kjernefysisk allianse så lenge det finnes kjernevåpen, sier...

ATOMHJERTEMOR

(Pink Floyd ved Nyttår 2015/16)

 

Klokken lyser fem på tolv

i den eksploderende nyttårsnatten

Trompetene gjaller ved Jerikos murer

Å,...

Nei til Atomvåpen sterkt på banen

Ved 69-årsmarkeringa: Organisasjonen Nei til atomvåpen (NTA) arrangerer en minnemarkering ved fredsmonumentet på Youngstorget i Oslo onsdag ettermiddag, i forbindelse med Hiroshima- og Nagasaki-bombene som gikk av for 69 år siden. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

(4 - 2017) Fra NTAs åpne møte mandag 6. februar 2017 i Trondheim


Møtestedet var kulturhuset Isak nederst i prinsens gate. Et godt besøkt møte tok...


Freden - det viktigste av alt

Freden - det viktigste av alt

Norges Kommunistiske Parti ser spørsmålet om krig eller fred som det helt overordnede i forhold til alle andre spørsmål i vår tid.
I NKPs...

Norge i atomstrategien

Første mai tog i Oslo, bl.a. med parolen "Ingen atomvåpen på norsk jord" . Her demonstrasjonstoget, Rådhuset i bakgrunnen.																																	 Foto: NTB / Scanpix

(22 - 2017) Den 1.mai 1960 lå spionen Selmer Nilsen godt plassert i terrenget med perfekt utsyn over Bodø flyplass. Tidlig på dagen hadde han fått...













Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering