• Hjem
  • Politikk
  • Glemt og fortiet: «Osvald» Sundes kamp mot fascismen
Boka er skrevet med stor respekt for Sunde. Anbefales.
Boka er skrevet med stor respekt for Sunde. Anbefales.

ANMELDELSE

■ Osvald-leder Asbjørn Sunde, kommunist, «stribukk», «egenrådig» motstandsmann og en «lus av en landsforræder» (Billedbladet NÅ/1962). Født i trange kår (1909) og døde fattig (1985). Skoleflink og sta, en «typisk ledertype», oppvokst i en søskenflokk på sju med en klassebevisst far av småbrukerslekt på trøndelagskysten, og en mor fra små kår i Balsfjord.

Asbjørn var 10 år da mora døde. Faren jobbet en tid som skomaker i Rørvik (Vikna), reiste på fiske, var innom småjobber i Tromsø og endte som arbeider på hermetikkfabrikk på Karmøy. Siste utvei var den skamfulle vei til det kommunale fattigstyret.

I biografien «Osvald. Storsabotøren Asbjørn Sunde» (Spartacus Forlag 2015) gir forfatterne Morten Conradi og Alf Skjeseth et svært detaljert, empatisk og inkluderende bilde av kommunisten, motstandsmannen og proletaren Sunde. Sunde var tro mot det kommunistiske ideal hele sitt liv, og kjempet mot fascismen i den spanske borgerkrig og under nazistenes okkupasjon av Norge.

Gutten gikk ut av folkeskolen med en glimrende karakterbok, stakk tidlig til sjøs, startet marineutdanning ved det Sjømilitære Korps i Horten, men ble svartelistet fordi han stadig var i opposisjon til sine overordnede, og «...drev en virksomhet som ikke kunne tåles. Det var de kommunistiske ideer om at kampen mot ‘den herskende klasse’ var det viktigste i samfunnet, han til stadighet forfektet» (Aftenposten 10.02.54).

I 1937 sluttet Sunde seg til De internasjonale brigader i den spanske borgerkrigen. Sunde fikk inngående opplæring i sabotasje, en kunnskap han brukte under motstandskampen i Norge.

Sabotasjeaksjonene og motstandskampen i Norge har rimelig plass i biografien uten å dominere. Conradi & Skjeseth belyser konflikter og samarbeid i motstandskampen. Som i oktober 1943 da en konflikt i Vestfold satte samarbeidet mellom Sunde og NKP-leder Furubotn på prøve:

Etter sprengingen av troppetransporttoget ved Ryghkollen nær Mjøndalen, planla Harry Sønsterød en aksjon mot oljeraffineriet på Vallø. Ledelsen i NKP og Milorg i Tønsberg var informerte. Men da represaliene og mot-oppropet i Drammens-området kom, snudde Milorg og satte foten ned. Sunde ble rasende og nektet å bøye seg, men NKP stoppet aksjonen.

Vi er i 1947. Krigen er slutt. Churchill har bygd «jernteppet». USA har okkupert Vest-Europa. Milorg og Linge-karene dyrkes som motstandshelter. Osvald-sabotørene og andre kommunistgrupper blir glemt og mistenkeliggjort.

Osvald-gruppa hadde gjennomført mer enn 100 aksjoner (1941-1944), og mistet 35 medlemmer, en større innsats mot okkupanten enn både Linge og Milorg (Gutta på skauen). Sunde møter i audiens hos kong Haakon på slottet, etter salgssuksessen «Menn i mørket».

Antikommunismen gjenopplives med Gerhardsens Kråkerøytale i 1948, der «landsfaderen» på janusvis advarer mot å skape hetsstemning mot kommunistene, men samtidig hevder at «NKP truer det norske folkets frihet og demokrati», og at ledelsen i NKP «i sine hjerter [er] tilhengere av terror og diktatur». En politisk forfølgelse uten sidestykke i Norge er satt i gang.

Gode sosialdemokratiske borgere sådde tidlig tvil om Osvald-gruppas virksomhet og om leder Asbjørn Sunde. Uansvarlig, egenrådig, drapsmann og bankraner var dominerende karakteristikker. Handlet han rett? Er Sunde forræder? Truer han Norges sikkerhet? Sunde tar i sin bok «Menn i mørket» (1947) til motmæle mot alle rykter og beskyldninger:
«... jeg vil renvaske mine falne kamerater for den skjendige anklage at de skulle være eventyrjegere og forbrytere. Våre beste menn var de, våre tapreste og edleste menn, fylt av en idealitet som bare døden kunne berøve dem. Minnet om dem skal leve så lenge det finnes takknemlighet og rettferdighetssans i dette landet».

Linge-karene fikk rød løper, privilegert behandling og posisjoner i maktapparatet. De fikk heltestatus og utmerkelser. Som kommunist ble Sunde forfulgt, stemplet og utsatt for rykter. Spiondommen gjorde ikke livet enklere.

Sunde ble i 1954 dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Sperret inne i fem og et halvt år, og etter å ha sonet to tredeler av dommen, flyttet han og kona inn i en liten leilighet i Jens Balkes gate på Tøyen. Her bodde de resten av livet. Sparsommelighet og samling av flasker hjalp på økonomien. Sunde fikk aldri krigsuførepensjon. Siste søknad fra Sunde ble avvist av sosialminister Ruth Ryste i Nordli-regjeringen så sent som i 1978. Utvalg som ga statsråden pensjonsråd protesterte mot «at personer med kommunistbakgrunn skulle få pensjon».

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Film: Sabotøren og Kureren

Asbjørn Sunde spela av Ove Chr. Olsen

(21 - 2017) Filmen om Harry Sønsterød på same tid Milorgmann og med i Osvaldgruppa, hadde première på Sagene Festivitetshus i Oslo, den 1. oktober...


Hvem var Asbjørn Sunde ?

Hvem var Asbjørn Sunde ?

Jeg har lest boken ”Raud krigar, raud spion” fra 1989 av forfatter Egil Ulateig . Boken fattet meg med stor interesse for hans tilknytning til Horten...















Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering