• Hjem
  • Kultur
  • Sivilisasjoners vekst og fall - 23: Storbritannia og den industrielle revolusjon
Sivilisasjoners vekst og fall - 23: Storbritannia og den industrielle revolusjon

Kultur (Nr 11 - 2007):
Det er først og fremst Storbritannia som ansees som den industrielle revolusjonens ”vugge”. Landet hadde siden tidlig middelalder vært en stor eksportør av ull til tekstil produksjonen i Europa, i første rekke til Flanderen..

Av Kjell Aarsund




Senere begynte man også med produksjon av ullstoffer i England. På den tiden var selve produksjonen en heller omstendelig og tidkrevende prosess siden alt arbeide måtte foregå manuelt. Både spinning og veving ble utført for hånd.

Den engelske industrialismen må også sees i lys av landets posisjon som kolonimakt, noe som medførte lett og billig tilgang på råvarer i industriproduksjonen. Samtidig utgjorde koloniene også avsetningsmarkeder for den engelske industrien. Det er med den gryende industrialismen som bakgrunn at vi også må betrakte Adam Smiths og andre økonomers betydning på den tiden. Den nye økonomiske tenkningen skapte et økonomisk-ideologisk grunnlag for den framvoksende industrielleutviklingen, som bar i seg kimen til industrisamfunnet.

I 1766 kom spinnemaskinen “Spinning Jenny“ på markedet, noe som i stor grad rasjonaliserte den engelske tekstilindustrien og bidrog til å øke produksjonen. Samtidig tok mekaniseringen også arbeidet fra et stort antall arbeidere. De arbeidsløse reageree med å angripe maskinene som klarest symboliserte den situasjonen de var havnet i.

Imidlertid var disse “maskinstormernes” angrep på det teknologiske framskrittet fåfengt. Det illustrerer imidlertid den sosiale desperasjon den tidlige industrialiseringen skapte hos de som ble rammet av dens konsekvenser. Resultatet ble i første omgang ofte arbeidsløshet og sosial nød. Her kan vi stille oss følgende spørsmål: har IT-”revolusjonen” i vår tid skapt lignende problemer? Industrialiseringen medførte en enorm vekst i den britiske industriproduksjonen. Fra 1770 til 1800 ble for eksempel produksjonen av råbomull tolvdoblet. Industrialiseringen og økningen av eksporthandelen medførte også en økning i andre industrigrener, blant annet i skipsbyggingsindustrien og i produksjonen av jern. Mens tekstilindustrien for det meste sysselsatte kvinner og barn, var den mekaniske industrien og gruvedriften langt på vei mannsdominert. Industrialiseringen førte også til en revolusjon av kommunikasjonene, kanalsystemet ble for eksempel utbygd slik at varer kunne fraktes på kanallektere fra fabrikkene og fram til utskipningshavnene ved den engelske kysten.

Jernbanen kom på 1830-tallet og erstattet det meste av kanaltrafikken, og etter 1850 kom dampskipene til å revolusjonere skipstrafikken. Og dermed også den oversjøiske handelen. Resultatet ble at reisetiden mellom Europa og for eksempel de råvareproduserende koloniene i Østen ble vesentlig redusert. Noe som igjen bidro til å en større tilgang på råstoffer og økt produksjon av varer.

Det bidro for øvrig også til å styrke kolonimaktenes militære og politiske kontroll over koloniene.

Den industrielle revolusjoen løp også parallelt med en økning av folketallet. Befolkningen i Storbritannia vokste fra 4,5 millioner i 1750 til 9 millioner i 1850, og befolkningstyngdepunktet flyttet seg fra sør-England til det sterkt industrialiserte midt-England.

De sosiale forholdene som den industrielle revolusjonen skapte for de fattige var forferdelige. Barnearbeid var sterkt utbredt, særlig innenfor gruvedrift og i tekstilindustrien. Det var først så sent som i 1833 at man i Storbritannia fikk en lov mot barnearbeid. Denne loven forbød imidlertid ikke barnearbeid, men la restriksjoner på arbeidstid og hvilken type arbeid barn kunne utføre.

Det var vanlig at både menn, kvinner og barn var i arbeide for å forsørge familien. Lønningene var lave og arbeidstiden ofte tolv til seksten timer.

Boforholdene var i de fleste tilfeller elendige med trangboddhet uten rennende vann og kloakksystem. mens leien ofte var høy. Et eksempel fra byen Preston viser dette; der bodde 2400 mennesker i 442 leiligheter, og sov i 852 senger (Hallvar Holmboe/Juel Myrvold; Verden 1600-1850, Tano, Oslo 1985, side 114). Det sier seg selv at slike forhold skapte grobunn for sykdom, håpløshet og alkoholisme.

For industrieierne på den tiden var arbeiderne ofte noe distansert og ble sett på som en del av produksjonsprosessen. I en bedrift med mange ansatte måtte det nødvendigvis bli på den måten, i motsetning til på landsbygda der godseieren ofte hadde hatt et nærmere forhold til sine leilendinger.

Også andre stater, i første rekke Tyskland og USA, gjennomgikk en industrialisering og i annen halvdel av atten hundre tallet passerte de Storbritannia i produksjonsvolum. Siden Storbritannia var det første landet som ble industrialisert, var også produksjonsutstyret (maskinene) nedslitt og foreldet. Storbritannia maktet derfor aldri å ta igjen USAs forsprang når det gjalt produksjonsvolum. Fra slutten av 1800-tallet og frem til vår tid var USA det ledende industrilandet i verden.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering