Fem nyeår for Morales

21. januar startet President Evo Morales sin tredje periode som president i Bolivia. Morales vant valget i oktober 2014 med hele 61 prosent av stemmene. Hans parti, Bevegelsen for sosialisme (MAS), endte opp med 2/3 av setene i parlamentet.

 

Siden Morales kom til makta har han transformert en av de fattigste økonomiene i regionen til en av raskest voksende økonomiene i regionen, med en gjennomsnittlig vekst på 5,2 prosent. Politikken under Morales har fokusert på å styrke statens rolle og finne alternativer til den nyliberale politikken. Gjennom regionalt samarbeid i ALBA, Den bolivarianske alliansen for vårt Amerika, og UNASUR, De søramerikanske lands union, har Bolivia konsentrert seg på å styrke regionalt samarbeid og integrasjon innenfor politikk, sosiale forhold, kultur, økonomi, finans, miljø og infrastruktur. Ved å nasjonalisere industri og naturressurser, som for eksempel gass, har det vært mulig å iverksette tiltak for omfordeling og sosiale programmer. Denne politikken har blant annet bidratt til å redusere fattigdommen og analfabetisme i landet.

En av MAS og Morales sine viktigste kampsaker var en ny grunnlov, et arbeid som startet i 2006. Den nye grunnloven trådde i kraft i februar 2009 og anerkjenner Bolivia som en flernasjonal stat der de 36 ulike urfolksgruppene respekteres og anerkjennes. Grunnloven legger opp til autonomi på fire ulike nivåer; urfolks- regional, fylkes- og kommunal autonomi. Videre sier den av jord som ikke oppfyller sin sosiale og økonomiske funksjon skal eksproprieres og at ingen kan eie mer enn 5000 hektar jord.

De forgående regjeringsperiodene til Morales og MAS har likevel ikke vært uten utfordringer. Den første perioden, fra 2006 til 2009, var sterkt preget av polarisering mellom de som støtte MAS' prosjekt og den høyrepolitiske næringslivseliten. Høyreopposisjonen gjorde en rekke mislykkede forsøk på å delegitimere MAS-regjeringen, deriblant kuppforsøk.

Under den andre regjeringsperioden oppsto det tydelige splittelser blant de som opprinnelig støttet MAS’ prosjekt. Morales kritiseres for å favorisere urfolk og småbønder fra høylandet og møtte stor kritikk etter å ha forhandlet med deler av opposisjonen for å sikre landets jordbruksproduksjon. Infrastrukturprosjektet rundt nasjonalparken og urfolksterritoriet TIPNIS møtte stor motstand både nasjonalt og internasjonalt.

Tiltros utfordringene de siste åtte årene viser valgresultatene at Morales fortsatt har flertallets støtte. 

Latin-Amerikagruppene i Norge

 

FAKTA

Hovedstad: Sucre, regjeringssete: La Paz

Befolkning: 10,6 millioner (est. 2014)

Forventet levealder: 68,55 år

Spedbarns-dødelighet: 38,61 per 1000

BNP per innbygger (ppp): 5 500 US dollar (est. 2013)

Religion: Katolisisme 95 %, protestantisme 5 %

Offisielle språk: Spansk, quechua, aymara og guarani.

Myntenhet: Boliviano

Eksport-artikler: Naturgass, soyabønner og soyaprodukter, råolje, sinkmalm

Regionale forbindelser: Medlem av Mercosur (assosiert medlem), CELAC. UNASUR, ALBA, OAS  

 

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering