”Bare” en mulla til besvær?

■ Mulla Krekar (bildet) er fengslet igjen for å fremføre velkjent fundamentalistisk religionsretorikk. Det mullaen hevder er så godt som identisk med kristendommens lære etter at keiser Theodosius den Store i 392 gjorde den til romersk statsreligion, noe som umiddelbart medførte religionstvang og etter hvert inkvisisjonens herjinger i Europa.

I Norge ble denne fundamentalistiske tenkemåten i sin ekstreme form innført i 1024 av Olav den Hellige. Skal en tro Snorre Sturlason, regjerte Olav Haraldsson som Norges konge med metoder og argumenter som til forveksling ligner de som Krekar forfekter og IS/ISIL utøver i dag. Siste skudd på stammen i denne tradisjonen er vel Israels utenriksminister Avigdor Lieberman som nå vil halshogge alle illojale israelske arabere.

En viktig, men ofte glemt fellesnevner for kristendom og muhamedanisme, er deres bakgrunn i ny-platonismen. En av de sentrale teoretikerne bak ny-platonismen var St. Augustin (354-430). Han var det som bl.a. åpnet for at herskere kunne drepe i Guds navn, legitimerte at konger og paver er hellige personer som står som et mellomledd mellom gud og folket, samt at kvinner må tildekkes for ikke å vekke menns lyster. Under ny-platonismen ble det også vanlig å tro at den ypperste kontakten med den ene og sanne gud kom gjennom drømmer (jfr. Olav den Hellige) og/eller ekstatiske tilstander (jfr. Muhamed).

De verste konsekvensene av dette middelalderske tenkesettet kvittet vi oss med her i Europa gjennom reformasjonen og opplysningstiden. Filosofer som Spinoza og Voltaire bidro med kritikk av overtro og religiøs tilbedelse av en personifisert gudeskikkelse. Charlie Hebdo står således i tradisjonen fra Voltaire med sine karikaturer og kritikk av religiøs begrunnet undertrykkelse og maktbruk.

Som et resultat av religionskritikken og kampen mot kirkens makt, har vi i vesten fått et sekulært samfunn hvor bibelens ord tas i bruk nærmest etter et kafeteriasystem. En velger fra bibelen det en finner opportunt i dagens samfunn, fordi en forstår at alt annet ville føre oss på ville veier, altså tilbake til middelalderen.
Som mange nå påpeker, det har ikke vært noen reformasjon eller opplysningstid i de fleste muslimske land. Derfor er mulla Krekar også troverdig i forhold til sitt hjemmepublikum, nettopp fordi han er så middelaldersk i sin argumentasjon.

Når mange muslimer i Norge nå står fram og kritiserer mulla Krekar med omtrent de samme meninger og holdninger som en gjennomsnittlig halv-kristen Kari og Ola nordmann, må en få spørre, er dette troverdig? Kan vi tro på deres kritikk av mulla Krekar?

Tja! Noen vil nok mene og hevde det de sier om mullaen og kjennetegn ved sin egen tro uavhengig av sosial setting. På den andre siden er det nok alt for mange av oss som på nært hold har sett kjekke vestliggjorte muslimer, bli konservative muslimer når de sosiale randbetingelsene endres. Ikke minst har vi sett hvordan synet på kvinners rettigheter hos mange muslimer er svært situasjonsavhengig. De som ikke ser dette som et problem, bør se nærmere på utviklingen i Tyrkia de siste 20 årene.

Attentatet mot Charlie Hebdo redaksjonen er nå nesten glemt. I stedet har fokus kommet på jødenes situasjon i Europa. Det får så være, men Charlie sin religionskritikk er høyst relevant i saken med mulla Krekar. Det må da være lov til å si at religionenes formidling av overtro inviterer til synspunkter som dominerte Europeisk middelalder, som mullaen forfekter, som blir utøvd av IS og som Lieberman går til valg på i Israel.

Nyhetsbildet preges i dag av en allianse mellom religiøse og politiske ledere som maner oss til å respektere hverandres religiøse tro og ikke bedrive blasfemi. Men dette er svært så a-historisk. En må spørre, hvor hadde vitenskapen stått i dag uten den respektløsheten og blasfemien som Bruno, Galileo og Darwin i sin tid stod for. Og hvor skal dette ende dersom vi ikke skal kunne si til muslimske barn som på klassefesten ikke tørr å spise grillpølse i frykt for å få juling av sin far, at dette beror på overtro og dessuten at barnemishandling er straffbart i Norge?

Charlie kunne nok ha sagt dette både bedre og mer presist i form av en tegning av f.eks. et barn som i guds navn straffes av sin far på grunn av et måltid med norske pølser. Som flere har påpekt, muslimers forhold til pølser og kvinner, er et større problem i Norge enn at mulla Krekar gjentar gamle og velkjente religiøse fraser. Skulle mullaen dømmes for det han nå sier, bør en vel vurdere å forby både bibelen og koranen, for som historien viser, begge skriftsamlingene kan lett tolkes slik mulla Krekar gjør og Olav Haraldsson gjorde.
Rolf P Ingvaldsen, Professor, HiNT

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering