Dramatisk for norsk jorbruk

JARLSBERGEKSPORT
■ Torsdag 3. desember avga Utenriks- og forsvarskomiteen sin innstilling til Globaliseringsmeldinga. Et flertall går inn for at støtten til norsk eksport av ost skal fases ut innen 2019.

Terje Bjørlo
Dette vil få stor negativ innvirkning på norsk landbruk. I følge Norges Bondelag vil det bety at 130 millioner liter melk nå stå uten et marked. Dette tilsvarer 8 prosent av norsk melkeproduksjon, eller sagt på en annen måte melkeproduksjonen i Agder, Vestfold, Buskerud og Akershus. Dette tilsvarer et samlet inntektstap for melkebøndene på hele 370 millioner kroner i året. I praksis vil tapet bli enda større grunnet tap i kjøttproduksjonen.
Norsk eksport av ost har falt betydelig gjennom mange år. I 2005 ble det eksportert over 18 000 tonn ost, mens importen var drøye 7 000 tonn. I løpet av ti år har eksporten av norsk ost falt med 6 000 tonn, mens importen av ost har steget med om lag 5 000 tonn. Denne utviklingen vil holde fram dersom flertallet i komiteen vil få Stortingets tilslutning når saken behandles i plenum 19. januar i 2016. Dessverre er det intet som tyder på noe annet.
Forslaget om utfasing av støtten til norsk eksport av ost vil også ramme næringsmiddelindustrien hardt. Tines meieri i Elnesvågen står for 60 prosent av eksportproduksjonen av Jarlsbergost. Meieriet tar i mot 74 millioner liter melk, og 90 prosent av meieriets produksjon er Jarlsbergost. Meieriet har 65 ansatte.
Komiteens flertall «støtter at regjeringen vil arbeide for en friere handel med landbruksvarer for å bidra til en global velferdsutvikling og matvaresikkerhet, samt av hensyn til norske forbrukere og mangfoldet i det norske matmarkedet.» Da er det grunn til å minne om at vi bruker stadig mindre av lønna vår til mat. I perioden 1999 til 2010 steg matvareprisene i Norge med 18 prosent, noe som er lavere enn den generelle prisstigningen i Norge. Til sammenligning steg lønningene med 63 prosent i samme periode. Det er en myte at maten er dyr i Norge. I Norge brukes om lag 10 prosent av inntekten til mat. Det er svært få land i verden hvor denne andelen er lavere enn i Norge. Og når det gjelder mangfold er det en kjensgjerning at vi har fått en rekke småprodusenter rundt i hele landet.
Norsk jordbruk har vært under press i mange år. Jordbrukets andel av statsbudsjettet var i 1978 på 8,0 prosent, og er nå nede i om lag 1,3 prosent. De statlige overføringene til jordbruket i 1982 målt i 2011-kroner var på over 19 milliarder kroner mot 13,3 milliarder kroner i 2011. Det betyr at overføringene både har falt som andel av statsbudsjettet og som nedgang i rene kroner.
«Landbruket er avgjørende for livskraften i mange lokalsamfunn og er et fundament for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Regjeringen legger vekt på at vår matvareberedskap opprettholdes og at norsk landbruk skal sikre landet kvalitetsprodukter. Det er viktig for bosettingen at mange bruk kan holdes i drift. En god stamme av heltids-, kombinasjons- og deltidsbruk skal ha sin naturlige plass innen norsk landbruk.» Dette er hentet fra Lysebuerklæringen fra oktober 1989, det politiske grunnlaget for Syseregjeringen.
Høyres landbrukspolitikk har gjennomgått en total forvandling siden Lysebuerklæringen.
«Hele folket i arbeid. By og land hand i hand». Arbeiderpartiets kjente slagord foran stortingsvalget i 1933 viser sammenhengen mellom landbruk, fiskeri, industri og økonomi.

Denne forståelsen synes langt på vei tapt. Årsakene til dette er flere. Høyre og Arbeiderpartiet går inn for norsk medlemskap i EU. Det ville ha rasert norsk landbruk. Frp har alltid sett på den norske bonden som en snylter. Regjeringspartiene, deres støttepartier og Arbeiderpartiet ser positivt på de pågående forhandlinger mellom EU og USA, TTIP. Dersom disse forhandlingene skulle føre fram, vil det være et stort flertall på Stortinget for at Norge skal tilslutte seg avtalen. Da vil norsk matvareproduksjon uansett nærmest bli radert bort.

Norges Kommunistiske Parti ønsker en økt matproduksjon i Norge basert på norske ressurser. Det vil kunne skape tusenvis av nye arbeidsplasser i landet vårt.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Tragisk jordbrukspolitikk

Hvem er taperne i jordbrukspolitikken?															Foto: Friheten/PKS

LEDER
Regjeringsforhandlingene på Jeløya førte fram til enighet mellom partiene Høyre, FrP og Venstre om en politisk plattform. Regjeringen er nå...














Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering