I USA derimot ga president Obama sin hyllest til Holbrooke ved å kalle ham «en sann gigant i amerikansk utenrikspolitikk, som har gjort USA sterkere, tryggere og mer respektert». Presidenten slo fast at diplomaten hadde reddet og beriket «livene til flere millioner mennesker rundt om i verden. Han var virkelig en unik skikkelse som vil bli husket for sitt utrettelige diplomati, sin kjærlighet til landet og sin streben etter fred», sa presidenten (BA - Bergensavisen 14.12.10).

Sånn kan det sies, men faktum er at Richard Holbrooke som USAs «spesialutsending» siden 1960 har operert som eksportør av USAs brutalitet og lidelser for millioner av mennesker rundt om i hele verden. I fem tiår har Holbrooke støttet og spilt en betydelig rolle i de mest fryktelige forbrytelser i siste halvdel av det 20. århundret.

På 1960-tallet brutaliserte Holbrooke Sør-Vietnam. I tillegg til å tjene som adjutant for en rekke USA-ambassadører i Saigon-ambassaden, «jobbet» Holbrooke som USAID-instruktør i Mekong-deltaet. USAID-programmet trente sørvietnamesisk politi, etterretningsagenter og dødsskvadroner for å hjelpe disse USA-styrte styrker til hensynsløst å terrorisere og nedslakte hundretusener av sørvietnamesiske bønder i et forsøk på å stanse befolkningen fra å støtte Ho Chi Min og Den Nasjonale Frigjøringsfront - også kjent som «Viet Cong».

USAID hadde også en betydelig rolle i CIAs «Operasjon Føniks» - USAs infame program for massetortur og politiske mord som krevde flere titusener mennesker livet. USA og dets surrogatkrefter i Vietnam endte opp med å drepe opp mot fire millioner vietnamesere under krigen, inkludert barn. Holbrooke deltok aktivt for å sette de brutale betingelser for denne krigen som rådgiver for daværende USA-president Lyndon B. Johnson.

På slutten av 1970-tallet tjente Holbrooke som sentral utenriksrådgiver for president Jimmy Carter i Øst-Asia og Stillehavet. Den indonesiske invasjonen og okkupasjonen av Øst-Timor fra 1975 var hovedsaklig et USA-prosjekt designet av Holbrooke for opprettholde USAs politiske og økonomiske interesser i regionen. USA sørget for opp mot 90 prosent av Indonesias militærutrustning og Holbrooke blokkerte effektivt - fram til 1999 - alle internasjonale forsøk i FN på å få Indonesia til å trekke sine brutale militære styrker fra Øst-Timor.

Holbrooke sendte enorme mengder våpen til invasjonstyrken som stadig angrep og massakrerte forsvarsløse sivile på Øst-Timor. Som ledd i en politisk kampanje for å skjule folkemordet vitnet Holbrooke for Kongressen i 1979 hvor han uten skrupler løy for det amerikanske folk om en massiv sultedød som de indonesiske styrker hadde påførte den øst-timoresiske befolkning. Men ifølge FN, Amnesty International og Den katolske kirken ble omkring 200 000 øst-timoresere massakrert og flere hundretusen torturert og gjort hjemløse i det som - proporsjonalt - er regnet som en av de mest omfattende folkemord siden Holocaust.

Hovedaktør bak dette folkemordet var Richard Holbrooke, nominert til Nobels fredspris hele sju ganger.

Holbrooke var også Carter-administrasjonens fødselshjelper bak de skrekkelige forbrytelser som USA-favoritt og diktator Ferdinand Marcos gjennomførte på Filippinene. Et korrupt og undertrykkende regime etablerte rå «crony capitalism» - «kompiskapitalisme» med Richard Nixon, Lyndon B. Johnson, Ronald Reagan - hvor politisk opposisjon og særlig kommunister ble forfulgt og drept.

Hoolbrooke sitt hat mot folkebevegelser, grasrotkjempere og demokrati var ikke bare begrenset til Vietnam, Øst-Timor og Filippinene. Med suksess overbeviste han president Carter om å bruke sørkoreanske soldater under USAs kontroll for å slå ned et demokratisk opprør i Kwangju i Sør-Korea som endte med drap på flere hundre unge aktivister (Tim Shorrock: «Kwangju Declassified: Holbrooke’s Legacy», 31.05.2010, https://timshorrock.com/?p=435).

Som rådgiver for president og krigsforbryter Bill Clinton uttalte Holbrooke stadig støtte til den etniske rensing av tyrkiske kurdere. Flere titusener ble drept, tusenvis av landsbyer jevnet med jorda, utallige kvinner voldtatt og millioner gjort hjemløse - det hele i betydelig grad et resultat av USAs diplomatiske og militære støtte. Ikke overraskende kjempet Holbrooke mot palestinernes kamp for frihet fra Israels militære okkupasjon og han støttet USAs politikk for finansiering av Israels forbrytelser og anmodet stadig FNs Sikkerhetsråd om ikke å kritisere Israel.

Holbrooke var den prominente og mektige støttespiller da det Demokratiske partiet i USA støttet overfallet på Irak - en invasjon og okkupasjon som så langt har drept over 1 000 000 irakere og torturert, lemlestet, brutalisert og ødelagt for mange flere millioner irakere (f.eks. Patrick McElwee: «A Million Iraqi Dead?», Extra! January/February 2008, https://www.fair.org/index.php?page=3321. 14.12. 2010).

Da Holbrooke døde var han midt i jobben som Obamas spesialutsending til Afghanistan og Pakistan. Han presset på for å gjennomføre Obamas militære opptrapping i Afghanistan, en opptrapping som bare har ført til større ødeleggelser, enda flere lidelser og mer død. NATO gjennomfører nå systematisk nattlige husraid, driver omfattende terrorbombing fra luften med bl.a. droner og har gjort livet for Pashtun-befolkningen til et mareritt (Anand Gopal: «The Battle for Afghanistan: Militancy and Conflict in Kandahar». New American Foundation, November 2010).

Det å fortie og forfalske USA-imperiets brutale historie er opplagt den viktigste samfunnsfunksjon media har i dag - og NRK, Aftenposten, TV2, VG, Dagbladet er absolutt ikke noe unntak. Gjennom fortielse, ukritisk hyllest og forfalskning opererer media i Norge som fremmer av USAs unilaterale (ensidige) verdensforståelse: Oss mot dem; det demokratiske Vesten mot diktaturer. Det skjer hver eneste dag - både i valget av dagsorden og i de veloverveide detaljer journalister presenterer. F.eks., hvem opererer Hans-W. Steinfeld for? For den frie, uavhengige og kritiske presse eller for nyliberalismen og oligarkenes globale utplyndring? Og for hvem opererer Aftenposten som ukritisk hyller Jagland for hans modige irettesetting av Hviterussland? Aftenposten er eid og betalt av storkapitalen - og kan logisk sett ikke være fri og uavhengig. Men avisa regner seg som profesjonell og burde klare å analysere: Hvem er det Jagland jobber for i Hviterussland? Det hviterussiske folk?

Holbrookes største dyktighet - som bare var mulig gjennom medias servile medvirkning - var å dresse opp virkeligheten i et kostyme som favoriserte han selv. Holbrooke var en notorisk løgner, en massemorder, en forbryter mot menneskeheten - men gikk fri så lenge han levde. Han var en arketype; et forbillede; et evig gyldig mønster for USA-imperialismen.

I alle år har media (jfr. VG ovenfor) presentert Dayton-avtalen - fredsavtalen for Bosnia fra 1995 - som en heroisk seier for en briljant Holbrooke mot det fæle «monstret» Milosevic som USA måtte «bombes til forhandlingsbordet». Men Holbrooke var fullstendig klar over at Milosevic ville fred. Det var den bosnisk muslimske leder Alija Izetbegovic som ville ha krigen gående, med USAs hjelp. Dayton-avtalen høsten 1995 var ikke forskjellig fra den avtalen de tre etniske grupper oppnådde under medvirkning av europeisk diplomati i mars 1992 og som kunne ha hindret hele krigen på Balkan. Men sterkt oppmuntret av USA-ambassadør Warren Zimmermann saboterte Izetbegovic denne avtalen.

Langt fra å være fredsskaper drev Holbrooke destabilisering av Balkan etter klassisk imperialistisk mønster. USA oppmuntret først den muslimske siden å kjempe for et sentralisert Bosnia, deretter støttet USA et svekket føderalt Bosnia - som etter nærmere fire år med blodsutgytelser gjorde tidligere gode naboer både sorgtunge og bitre.

Målet for denne krigen har Holbrooke redegjort for i sin bok «To End a War» (Random House 1998). Ved å framprovosere en krig ville USA med all tydelighet demonstrere for europeerne at de ikke kunne rydde opp i eget hus og at United States of America forble «den uunnværlige nasjonen». I boken gjør Holbrooke det klart at de muslimske lederne ikke ville avslutte krigen. Bare inngripen fra Milosevic reddet Dayton-forhandlingene fra fiasko - mens vestlige medier erklærte Holbrooke som den store helten. Oppmuntret av USA hadde media forlengst gjort Milosevic til den store syndebukken - den fienden USA trengte for å gjennomføre sin fascistiske manøver. Holbrooke ville vise at europeisk diplomati var dømt til å mislykkes.

Holbrooke designet Dayton-avtalen, Rambouillet-teksten og NATOs bombing av Jugoslavia for å bevise at bare trusler eller anvendelse av USAs militære maktapparat kunne avslutte konflikter (Diana Johnstone: Holbrooke or Milosevic: Who is the Greater Murderer? CounterPunch 15.12.2010).

Like før NATO bombet Jugoslavia i mars 1999 overleverte Holbrooke - ifølge han selv - et siste ultimatum til president Milosevic: Dersom Jugoslavia ikke er enig i Rambouillet-teksten vil NATO starte bombingen. Rambouillet-teksten 23.02.99 skulle være en fredsavtale mellom Jugoslavia og de etniske albanere i Kosovo - satt opp av NATO. Teksten krevde selvstyre for Kosovo og inneholdt bestemmelser som tillot NATO å okkupere hele FRY (Federal Republic of Yugoslavia). Serberne protesterte selvsagt og mente Ramboullet-teksten i realiteten innebar en NATO-okkupasjon av Jugoslavia, noe Holbrooke benektet. Da Holbrooke noen uker senere ble konfrontert av journalister avviste han at han hadde benektet at Rambouillet-teksten innebar okkupasjon av Jugoslavia. En skruppelløs Holbrooke løy for å true fram NATOs illegale bombing.

Et kort utdrag fra boken «War Is A Lie» (2010) av David Swanson er relevant her:

«I 1995, da Kroatia hadde slaktet eller «etnisk renset» serbere med Washingtons velsignelse og drevet 150 000 mennesker fra deres hjem, ble vi ikke gjort oppmerksom på og mye mindre muligheten for å slippe bomber for å hindre det. Bombene ble spart for Milosevic, som - vi ble fortalt i 1999 - avviste å forhandle fred og derfor måtte bombes. Vi ble ikke fortalt at USA insisterte på en avtale som ingen nasjon i hele verden frivillig ville ha gått med på, en avtale som ville gitt NATO full frihet til å okkupere hele Jugoslavia med absolutt immunitet fra landets lover for alt NATO-personell».

Å pålegge motparten å forhandle om det umulige, for så falskt å beskylde motparten for ikke å ville samarbeide var altså måten å sette i gang en «humanitær intervensjon» på. Bak planen i 1999 var USAs spesialutsending Richard Holbrooke.

Nå er han død, men løgnen og medias medløping lever fortsatt i beste velgående i USAs politiske og fascistiske struktur.

Kilder:

Sam Husseini: «Yugoslavia: How Holbrooke Lied His Way into a War». Global Research 15.12.2010

Diana Johnstone: «Holbrooke or Milosevic: Who is the Greater Murderer?» CounterPunch 15.12.2010

Max Kantar: «America’s Special Envoy: What the Establishment Media Won’t Tell You About Richard Holbrooke». Global Research 15.12.2010

David Swanson: «From Yugoslavia to the war on Afghanistan». Global Research 15.12.2010