(Harald Øystein Reppesgaard - nr. 11 - 2010) I løpet av de rødgrønnes regjeringsperiode har det vært et heseblesende tempo på reformene i Norge.

Ikke før fikk vi Stoltenberg I regjeringen i 2005 før det nesten var på overtid å reformere pensjonsordningen. En ordning som de fleste, også fagbevegelsen var fornøyde med. Det het seg at vi hadde færre hender i arbeidslovet til å ”fø” på pensjonistene i de kommende år. Ordningen var ikke lenger bærekraftig for våre sosialdemokrater. Man fikk med nød gjennom reformene i LO med denne finurlige begrunnelsen. Flere av LOs økonomer sa at det er ikke bare hender som produserer verdier det er også den revolusjonerende utviklingen av produksjonsmidlene som har økt vare- og tjenesteproduksjonen med 100 % på de siste 30 år. Det er fordelingen av merverdien i produksjonen som skal komme oss alle til gode – også pensjonister, uføre og sosialt vanskeligstilte. 

Vi har økonomi, kunnskaper og ressurser til å kunne sikre alle en god pensjon og trygd. Allikevel går partiet som skryter av å ha ”bygd landet” (aleine?) å bryte ned en god pensjonsordning til et virvar av nye regler som alle taper på under floskelen at nå er det hele ”bærekraftig”. De mest slitne får en dårligere pensjon om de går av med 62 år og skjevheten blir ikke rettet opp i økonomisk tap resten av livet. De mindre slitne klarer å stå i arbeid til 70 år og vil komme brukbart ut av det så sant de lever til de er 100 år. Neste reform var uføretrygden som var bra på mange måter med unntak av å kunne kombinere trygd og lønn. De sosialdemokratiske hodene fant ut at det er en velsignelse å kunne arbeide – uansett uførhet. De fikk gjennom en reform på fredag den 27. mai som var fra asken til ilden. Riktignok skal man ikke trekkes i trygd dersom man tjener 30.000,- (0,4 G) i året men man skal skatte av hele beløpet (trygd og lønn) som ”lønnsinntekt”. Skattetrykket øker for de svakeste selv om trygden blir justert opp. I sum kommer de uføretrygdede ut med null. Flott reform. LO ville ha en skjerming på levealdersjusteringene, men fikk det ikke. LO-sjefen smaker på resultatet og svelger det. Stikk i strid med LOs egne sentrale vedtak.

Det har vært knallharde tak mellom LO og regjeringen om den nye uføreordningen som ble lagt fram fredag, mange måneder på overtid. Men LO-leder Roar Flåthen bruker mildere ord når han beskriver tautrekkingen.
– Det har vært en god dialog i det faglig-politiske arbeidet rundt uføreordningen. LO har dessuten fått gjennomslag for mye, selv om vi ikke har fått 100 prosent av det vi ville ha, sier Flåthen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

LO har gått på et tap i forhold til kravet om at uføres alderspensjon skulle skjermes helt fra levealdersjustering.
Det er trist at norsk fagbevegelse gang på gang går på smeller i reformiveren til de rødgrønne. I stedet for å stå på sine helt legitime krav og løfter til arbeiderbevegelsen gir man etter for blårussen i kulissene til de som ”bygde landet” slik at våre progressive og utvidede reformer vi fikk gjennom felles kamp mot Høyre og det konservative borgerskap etter krigen blir underminert. Vi kan jo så lenge trøste oss med siste melding fra OECD at siden moder Gros regime er de rike blitt så mye rikere. Og de fattige? Hva med dem Stoltenberg, Giske og Flåthen?