(Harald Øystein Reppesgaard - nr 24 - 2010)Natoalliansen har hatt toppmøte må vite. I Lisboa fra 19. – 21. november for å feire sin egen fortreffelighet, 60-årsdag for sin egen ‖fred og frihet‖ og for å legge sine egne strategier for nye angrep og sementere sine baser og okkupasjoner over hele verden.

Seansen med spesialgjester fra Russland
(Medvedev) og Afghanistan (Karzai) brakte lite nytt om
alliansens aggressive natur men forsterket muligheten
for å trekke Russland med i dens imperialistiske makt-
utvidelse og i framtidig okkupasjon av Afghanistan og
Irak. Våre hjemlige klakører – Stoltenberg, Gahr Støre
og Faremo hadde ingen innvendinger mot spissingen av
Natos strategikonsept i retningen ‖out of area‖- planer
og sikring av USA og Natos makt i verden. Man var
pyntelig henrykt over snakket om at Nato skulle kikke
litt mer ‖hjemover‖ med tanke på forsvar av egen ba-
nehalvdel. En slik hjemlengsel forblir bare sminke på en
imperialistisk krigsmakts heslige ansikt for å berolige
verdensopinionen mot alle kriger og provokasjoner USA
og Nato har vært ansvarlige for siden 1949.
I praksis får vi ytterligere styrking av Natos militære
makt. Vi får antirakettskjoldet i Europa, med Russland
på laget, som er rettet mot Nord Korea og Iran, men
som kan rettes mot alle andre nasjoner ved behov for
pisk når ikke gulrot duger. Vi får en forlenget okkupa-
sjon av Afghanistan i generasjoner. Selv om soldater
trekkes ut fra Irak vil Natobaser opprettes der som per-
manente amerikanske brohoder for USAs dominans i
Øst-Asia. Vedtakene er hemmelige, men vi vet at Nato
forblir Nato. NATOs toppmøte i Lisboa ratifiserte NATOs
aksjoner i de siste årene, især i Afghanistan og Soma-
lia, definerte NATOs aksjoner i de kommende årene,
spesielt i forhold til Iran, samt garanterte bred enighet
blant medlemsstatene under streng lydighet overfor
Pentagons bestemmelser. Kort sagt de definerte formå-
let med alliansen og staket ut veien videre. Det er førs-
te gang siden 1999 at NATO definerer sin egen eksis-
tensberettigelse. For å finne ut av sitt ‖sanne‖ ego spør
man ingen andre enn seg selv om sin brillians.
Samtidig med at USA begynner å trekke ut soldater i
juli, kan USA og NATO danne et varig partnerskap med
Afghanistan. Det er klart at selv om afghanerne tar
over ansvaret, så blir de ikke stående alene, sa Obama.
Jens Stoltenberg pekte på at overføring av ansvar ikke
automatisk betyr uttrekning av militære bidrag. Ser
man det. Skal våre soldater og norske penger i årtier
tjene et korrupt regime? Den norske regjeringen ønsket
seg en mindre vekt på atomvåpen i Natos nye strategi.
Men Stoltenberg understreket at Nato aldri vil bli en
nedrustningsorganisasjon. Nato er en forsvarsallianse.
Men Nato har viktige oppgaver å fremme når det gjel-
der nedrustning, fordi det kan gi økt sikkerhet, sa
statsministeren. Har Nato noen gang lagt fram slike
forslag? La vår regjering fram forslag til nedrustning på
konferansen i det hele tatt?
Norge har tidligere gitt uttrykk for skepsis for planer
om et rakettskjold for Europa Men ikke nå. Det er tre
årsaker til at regjeringen har snudd. Det ene er at det
blir en trinnvis oppbygging. Som om det gjør noen for-
skjell? I tillegg skal det være et Nato-basert rakettfor-
svar, ikke bilateralt system mellom USA og enkeltland.
Hvem styrer Nato? Det siste som fikk statsministerens
skuldre til å senke seg er at det er bred enighet om å
utvikle et rakettforsvar i samarbeid med Russland. Han
understreket at det gjenstår mye arbeid for å finne ut
hva det kan bli til av samarbeidet. Men sa ja uten å vite
hva man sa ja til. Er det å gå med hodet under armen
og bind for øynene?
Friheten kan bare konstatere at våre ‖beste menn‖ i
Lisboa ligger mer flate for USA og Nato enn noensinne.
Alle norske prinsipper om fred og nedrustning er skam-
melig blodløse, ja gjort meningsløse, uten livets rett. Vi
er USA-lakeier som aldri før under de rødgrønne. Ja de
aksepterer også ulovlig spionasje på vårt eget folk av
USA. Bare vent å se.