(Hans Petter Hansen - nr 44 - 2001) Av Grunnlovens paragraf 25 framgår at ”Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjøkrigskrefter. De må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, unntatt som hjelpetropper mot fiendtlige utfall.”

Dette kan umulig være ukjent for dagens norske myndigheter. Ikke desto mindre kommer det stadige utsagn fra regjeringshold om at Norge, uten forbehold, vil stille opp med 3500 norske soldater og offiserer i den EU-hær EUlandas styrende har planer om å opprette. ”Målet er, heter det fra EU-ledelsen i Brüssel, at en militær styrke på inntil 100 000 mann skal øremerkes for ”eventuelle oppgaver i EU-regi.” Hva de i så fall skal dreie seg om er det få om noen som våger å snakke åpent om.

Det later for øvrig til at terroranslagene i Washington og i New York passer som hånd i hanske for EU-landas bestemmende politisk myndigheter. Ikke bare brukes hendingene 11. september som påskudd for å sette opp farten i opprettelsen av en slik EU-hær. Samtidig har nemlig justis-samarbeidet i EU-landa blitt intensivert etter at den proklamerte ”jakten på terrorister” har ført til en drakamp om et vedtak om en såkalt ”Europeisk arrestordre”. Den benevnes som ”en mer gjennomgripende og rask utleveringsavtale mellom EU-landa”, og vil, satt ut i livet, føre til at en borger i ett EU-land som rammes av en slik arrestordre, omgående skal utleveres til et annet EU-land ”hvis vedkommende er ettersøkt for alvorlige forbrytelser”.

At godtakelse av en slik ”Europeisk arrestordre” er stikk i strid med, ikke bare grunnleggende borgerlige rettigheter i EU-landa, men også for mange andre lands vedkommende. Det står jo helt i motstrid til hva som hittil er gjort gjeldende; at det står til landets rettsvesen og ikke til utenforstående instanser å bestemme over hvorvidt arrestordrer eller for den saks skyld utleveringsbegjæringer av folk som siktes for det ene eller annet, skal tas til følge eller ikke.

Om dette har det hittil ikke kommet et pip fra dagens borgerlige ”samarbeidsregjering”. Men på EU-møtet i Brüssel for få dager siden, dit også representanter for de 13 søkerlandene som vil inn i EU samt EFTA-landene Norge og Island møtte, signaliserte de norske representantene, forsvarsminister Kristin Krohn Devold, justisminister Odd Einar Dørum og statssekretær Kim Traavik fra DU, at Norge er beredt til å stille inntil 80 norske politifolk for å gjøre ”en innsats i kriseområder i utlandet”. Det høres jo tilforlatelig ut. Men kan jo også være en ”fortropp” for de 3500 norske myndigheter (i strid med Grunnloven) har lovet å stille opp med i en EU-hær. Både det og det å rette seg etter et eventuelt krav fra det som nå er på trappene; opprettelse av en ”Europeisk arrestordre”, er forkastelige og bør møtes med folkelig motstand!


Sosialdemokratene lot seg rive med – og tapte

Den danske statsminister Nyrup Rasmussens framskutte folketingsvalg endte med et historisk nederlag for hans sosialdemokratiske parti. Det tapte 10 mandater, og sitter igjen med 53 i det nye Folketing. Det liberal-konservative Venstre, derimot, stormet fram. Det vant 16 mandater, og ble med sine 58 representanter det største på Folketinget. Den kommende regjering ventes å bestå av ministre fra Venstre og de konservative – med støtte fra det ekstremistiske Dansk Folkeparti.

Om det danske historiske raset til høyre skriver Aftenpostens kommentator, Håvard Narum, at valgresultatet er bekymringsfullt: ”Tragedien både for det sosialdemokratiske partiet og Danmark er at innvandrerfiendtlige krefter har overtatt pleien av velgermassen. Og de har gjort det med en slik styrke at i stedet for å svare med et overbevisende politisk motstøt har Sosialdemokratene latt seg rive med et stykke på veien og dermed legitimert de økende innvandrerskepsis ytterligere.”

Dessverre er det all grunn til å anta at det Narum gir uttrykk for stemmer med den politiske situasjonen i Danmark per i dag.