(Hans Petter Hansen - nr 42 - 2001) Etter initiativ av forfatteren Ebba Haslund har 137 norske forfattere skrevet under på et opprop hvor den norske regjering oppfordres til å stille seg bak kravet fra brede kretser i vårt folk om en øyeblikkelig stans i bombingen av Afghanistan, bl. a. og ikke minst for at den humanitære hjelpen fra internasjonale hjelpeorganisasjoner kan settes inn for fullt til et krigsherjet folk før vinterkulda setter inn for alvor.

I stedet for å lytte til oppfordringen, i stedet for å ta saken opp med de ansvarlige for bombingen, gjorde Norges utenriksminister, Jan Petersen fra Høyre, det stikk motsatte under sin samtale med USAs utenriksminister Collin Powell mandag denne uken. Ikke med ett ord viste han til de sterke reaksjonene i brede kretser her hjemme Norge mot bombingen av et fattig og fra før av utarmet folk. Det var noe helt annet enn dette Petersen var opptatt av å få fram; den norske regjerings ”uforbeholdne støtte” til den amerikanske krigføringen (av ham og Bondevik- regjeringen i det hele tatt benevnt som ”aksjonene i Afghanistan).

Og like ille var det at Petersen under sin samtale med Collin Powell unnlot å etterkomme henstillingen fra et flertall av Kristelig Folkepartis stortingsruppe om å ta opp med ham USAs bruk av ”klasebomber” under sine bombetokter i Afghanistan. Siden hver av dem inneholder over 200 stålsplinter - som detoneres enten etter at de treffer bakken eller senere - sprer de lidelser og død med seg, først og fremst blant ikke-stridende sivile. Som en fra KrFs stortingsgruppe, Ola T. Lånke, sier det: ”Klasebomber er noe av det mest inhumane våpen som finnes. Ingen kan støtte bruken av slike våpen”. Dette siste stemmer bare ikke. Et gammelt ordtak sier at ”den som tier samtykker”. Og det var det som var tilfelle under Petersens samtale med USAs utenriksminister, Collin Powell, 5. november. Han tiet. Hvilket ikke kan utlegges på annen måte enn at han samtykket i den amerikanske krigføringen – herunder også bruken av folkeretsstridige klasebomber. Nei, Petersen var under sitt USA-besøk opptatt av å gjøre sine hoser grønne i sin samtale med Powell: Vise sin underdannighet og lydighet overfor storebror i NATO:

”Det jeg la vekt på i min samtale med ham, sa Petersen etter at møtet var over, var at ”Norge er en del av koalisjonen, vi støtter aksjonen, og ser dette som en del av NATOs artikkel 5”..

Hva i all verden mener ham med å si noe slikt? Skal også lille Norge engasjeres aktivt i USAs krigføring mot et så lutfattig land som Afghanistan? Mye tyder på det. Det framgår ikke minst gjennom NTB-meldingen, der det bl. a. heter:

”Norge vurderer å sende norske offiserer til det amerikanske hovedkvarteret i Florida som leder operasjonene i Afghanistan. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold redegjorde for denne beslutningen i den utvidede utenrikskomiteen i går. Etter invitasjon fra amerikanske myndigheter skal regjeringen i første omgang sende en delegasjon dit. Hensikten er å vurdere muligheten for å etablere et norsk militært forbindelseselement med et mindre antall norske stabsoffiserer ved hovedkvarteret.”

Som det framgår av ovenstående: Ikke bare går Bondevik-regjeringen, i denne sak anført av Jan Petersen, god for den amerikanske bombekrigen mot Afghanistan, et fjerntliggende land som Norge aldri har hatt noe utestående med. Nå skal altså også Norge gjennom deltakelse av norske offiserer ”la seg representere” ved hovedkvarteret for den amerikanske krigføringen i Afghanistan. Hva er hensikten med det annet enn å etterkomme en eventuell ”henstilling” fra USA om å stille et visst antall norske soldater ”til disposisjon for oppdrag i Afghanistan”. Det høres rått og utrolig ut. Men meldingen om at ”3900 soldater, langt flere enn ventet, har USA bedt Tyskland om å gjøre klare for innsats for krigen i Afghanistan”, forteller sitt om hvordan USA på alle vis søker å dra andre land med i en krigføring som til nå har kostet tusener av sivile livet og ført til en armod av enormt store dimensjoner.

Til ”henstillinger” av slikt slag er stemningen i det brede lag av folket vårt entydig og klar: Nei, nei og atter nei. Så må også Petersen, Bondevik, og den norske regjering i sin helhet opptre deretter – framfor som Petersen; å logre og gi etter for det USA er ute etter – å få med flest mulig medskyldige i en krig som framfor å ramme det reaksjonære og dypt fundamentalistiske Taliban-regimet, rammer et fra før av krigsherjet og utarmet folk!