(Hans Petter Hansen - nr 40 - 2001) Hva er den egentlige hensikten/målsettingen bak den omfattende amerikansk/britiske bombingen av Afghanistan som fortsetter døgn etter døgn, i et fra før av lutfattig og borgerkrigsherjet land?

Er det for at Taliban-regimet skal bli presset til å gi etter for kravet om utlevering av Osama bin Laden, som de hevder å ha bevis på står bak terroranslagene i Washington og New York 11. september - som har kostet over 5000 menneskeliv?

Trolig ikke, for hvis slike bevis fantes ville USA for lengst ha lagt bevisene på bordet, tilgjengelig ikke bare for Taliban-regimet (som har krevd dette for at en eventuell utlevering av bin Laden skal kunne finne sted) men også for all verden ellers.

Hensikten/målsettingen bak den intense bombingen av ditto områder i Afghanistan, er nok større enn «med alle midler» å ta Osama bin Laden til fange eller drepe ham. Den går nok en gang ut på å vise USAs økonomiske, politiske og militære «muskler» - som så ofte før. Og bak spøker de store oljerikdommene i området.

Det er nok i denne forbindelse å vise til den amerikanske atombombingen av Nagasaki og Hiroshima augustdagene 1945, bruken av masseutryddelsesvåpen under Korea-krigen 1950-1953, og ikke minst til USAs forbryterske og folkerettsstridige krigføring mot Vietnam i 1960-1970-årene. I samme gate ligger USAs støtte til general Suhartos militærkupp i Indonesia i 1965 (der henimot en million kommunister og andre venstreinnstilte regelrett ble slaktet ned). I tillegg til dette kommer blokaden av Cuba som har vart fra 1960, og som fortsatt ikke er hevet, samt USA/NATOs 78 døgn lange bombing av Jugoslavia, og USA/ Storbritannias fortsatte bomberaid mot Irak. Det er også et ubestridelig faktum at uten støtte fra USA ville ikke Israel i så mange år drevet sine krigerske aggresjonspolitikk overfor Palestina.

At de amerikanske militære styrkene som nå er samlet rundt Afghanistan, er utstyrt med helt nye og avanserte våpen, at bombene har blitt «smartere», at overvåkingsutstyret er mer følsomt enn noensinne og er i stand til å gjøre «natt til dag», forteller mye om hensikten bak de krigsangrepene som nå finner sted her, natt og dag, døgn etter døgn. Dagsavisens Erik Sagflaat har derfor helt rett når han skriver:

«For våpenindustrien er en større konfliktsone som den som USA nå forbereder, også et gigantisk testlaboratorium. Noen av våpnene er fortsatt prototyper som ikke er satt i full produksjon. Nå venter industrien spent på å se om de virker som forutsatt. Ifølge New York Times er det på plass nytt utstyr som særlig i en innledende fase kan bli avgjørende. Dette er utstyr som i særlig grad vil gavne mindre enheter av spesialstyrker.»

For riktig å få fart på våpenindustrien, noe den amerikanske økonomi i stor grad bygger på, gjelder det for USAs styre og herskerelite om å få fram «nødvendigheten» av fortsatt opprustning og maksimal krigsberedskap, selv om den påståtte «fare fra øst» ikke lenger eksisterer etter bortfallet av Sovjetunionen.

For å få nasjonal og internasjonal forståelse for dette gjelder det om å tegne et «fiendebilde» deretter. Fra USA-hold snakkes det ikke lenger om de og de land som fiendestater, men at det man er opptatt av og bedriver er «KRIG MOT TERROREN». En diffus fiende må man kunne si, men åpenbart viktig for å kunne vinne den nye psykologiske krigføringen som ledelsen i Pentagon og Washington er i full gang med. Til dette hører ikke minst påstanden fra dette hold om at «ekstremister» står bak spredning av miltbrannbakterier. Dette har i sin tur ført til at i USA og andre vestlige land hamstrer folk antibiotika i frykt for at de skal rammes av slike bakterier - selv om antallet av meldte dødsoffer verden over per i dag dreier seg om et fåtall personer. Om dette sier den norske psykolog Thorbjørn Akselsen:

«Massesuggesjonen som piskes opp via TV og aviser gjør at vi blir redde for selv å bli rammet av terroren, selv om sannsynligheten er helt minimal.»

I det har han utvilsomt rett. Så gjelder det for folk å holde tunga rette i munnen. Farligere enn miltbrannfaren for folk verden over, er sulten, nøden og fattigdommen. Hadde USA vært opptatt av å gjøre noe med dette, hadde situasjonen verden over, også i Afghanistan og i Midtøsten, vært en hel annen enn hva den i dag er. Flere og flere innser det. Og vil i tida framover reagere deretter.