(Hans Petter Hansen - nr 36 - 2001) Kværner-konsernet er selveste "lokomotivet" i det industrielle Norge - med forgreninger i en lang rekke land verden over. Antallet ansatte her i landet utgjør per i dag henimot 5000, og i 35 andre land omkring 3000. Nå skjelver konsernet i sine grunnvoller. For bare fire år siden, nærmere bestemt august 1997 var aksjekursen, etter at konsernet under den daværende konsernsjef Erik Tønsets ledelse hadde kjøpt opp det engelske selskapet Trafalgar House, hele 365 kroner. 2l. september i år, før Kværner ble suspendert for notering på Oslo børs, var aksjekursen nede i kr 8,80! Og hva skyldes så dette? Svaret er "GAMBLING" med viktige verdier.

Gjennom "gigant"-oppkjøpet av Trafalgar House pådro Kværner seg enormt stor gjeld – hvilket i sin tur førte til at Tønseth & co måtte selge ut eiendeler. Men til tross for at virksomheter for mer enn 10 milliarder kroner ble solgt i løpet av det første året etter oppkjøpet, økte gjelda. Den hovedansvarlige for gamblingen som hadde funnet sted, Erik Tønseth, ble sparket. Inn som ny konsernsjef kom Kjell Almskog med 10 års fartstid fra ABB.

Om ham skriver Aftenpostens økonomiredaktør, Ola Storeng:
" Det kan knapt være noen tvil om at Kjell Almskog arvet mange av problemene som nå truer Kværners liv. Men begivenhetene som fulgte, reiser spørsmålet ved om den nye konsernsjefen var rett mann på rett plass som ryddegutt i Kværner. Almskog hadde tidligere stor suksess som streng leder for ABBs datterselskap i Norge. Men han hadde liten erfaring når det gjaldt å håndtere banker og spesielt aksjemarkedet. I hvert fall i ettertid er det lett å kritisere Almskog for at han med fynd og klem annonserte hvilken deler av Kværner-imperiet som skulle selges for å redusere gjelda. Hos potensielle kjøpere ble budskapet oppfattet som "billigsalg", for ikke å si tvangssalg. Dermed måtte Kværner flere ganger velge mellom salg til dårlig pris eller intet salg i det hele tatt.."

Men som følgende viser, visste Almskog å selge seg selv til en uhørt pris. Når han nå forlater det kriserammede industrikonsernet Kværner, får han med seg en "fallskjerm", kalt etterlønn, på rundt 16,5 millioner kroner! I tillegg blir han sittende igjen med en solid pensjon: Fra år 2004 til år 2006, når han fyller 65 år, får han 80 prosent av grunnlønna i pensjon. Det vil si over seks millioner kroner i året. Fra fylte 67 år får han "bare" 4,5 millioner kroner. Og som det heter seg: "Det blir ikke bare Kværner som må punge ut. Almskogs tidligere arbeidsgiver ABB må trå til med sin del."

Hva nå med Kværner-konsernet? Skal også det gå nedenom og hjem ved å bli stykket opp og solgt til høystbydende? Det er spørsmålet som opptar Kværners ansatte i inn- og utland, som nå med rette frykter tap av arbeidsplasser. Og som i så fall, i motsetning til Kjell Almskog og andre toppledere i det private næringsliv, kan se langt etter "fallskjermer" av noe som helst slag.

Etter sigende trengs en "innsprøyting" på omkring 2 milliarder kroner for at Kværner ikke ender i skifteretten. Om dette drives det et høyt spill fra ditto kapital-grupperingers side. At Kjell Inge Røkke har vunnet maktkampen som lenge har pågått mellom ham og Almskog-grupperingen, er klart for enhver. Men dermed er ikke saken over og avgjort. Trolig må Staten delta i en "redningsoperasjon" av et stort norsk industrikonsern i "fritt fall". Ikke for å komme store eller mellomstore aksjonærer til unnsetning, men for å kunne opprettholde tusener av arbeidsplasser som står i fare for å gå tapt – grunnet spekulasjons-gambling og kapitalistiske "ryddegutter" à la Almskog & co.