(Hans Petter Hansen - nr 28 - 2001) Lederartikkelen i Nationen 16. juli, “Hvem gikk til valg på økte forskjeller?”, kunne ubeskåret ha stått som lederartikkel i NKPs avis Friheten. I motsetning til de andre borgerlige og de sosialdemokratiske avisene i landet vårt, skjønner Nationen grunnen for de voksende ulikhetene, og tør gi uttrykk for det.

“Det er faktisk ikke politikerne som styrer i Norge. Det er derimot helt andre krefter som har handa på rattet, særlig de som kan rubriseres med ord som “markedet” og kanskje også med “globalisering”.
. . . De presser fram ulikheter, ikke minst ved sentralisering av rikdom og makt. Og Nationen konkluderer: ”Hva kan forandre dette? Jo, at politikerne slutter å vike unna denne problematikken og i stedet setter den i brennpunktet. Det må meisles ut en strategi, ikke for en rekke velmente enkelttiltak, men for at politikerne tar tilbake styringsmakten i Norge”.

Riktigere kan det ikke sies, og det er som hentet ut av NKPs prinsipprogram og bekrefter dets strategi. Nationens lederartikkel bekrefter også NKPs politiske uttalelse i 1945 om at skillet mellom de demokratiske og progressive holdningene i folket vårt ikke går mellom partiene, men gjennom disse. Dette kommer òg til syne i folkebevegelsen NEI til EU, der også de mest politisk bevisste i Arbeiderpartiet finner seg til rette, fordi Nei til EU samsvarer mer med den gamle skepsisen mot pengemakta.

Etter at de sosialistiske motkreftene fikk en foreløpig knekk ved Murens fall, ble spekulasjonskapitalen overmodig og forsterket den globale utbyttinga. Ikke minst har president Bush vist en arroganse og herskelyst som nå utfordrer hele verdenssamfunnet. Kjempedemonstrasjonene i Göteborg og nå sist i Genova viser at massene gjennomskuer kapitalismen. Med sin nye vennskapspakt viser også stormaktene Kina og Russland at de ikke akter å la kapitalkreftene i USA få maktmonopol i verdenssamfunnet. Den voldsomme konsentrasjonen av kapital og makt som Nationen berører i sin lederartikkel, er den største trusselen mot alt liv på kloden, og kampen for å ta maktposisjonene fra denne makta må bli hovedinnholdet i den forestående valgkampen.

Sjølsagt må kampen for et forsvarlig og forbedret sosialsystem reises og skattepolitikken utformes slik at nettopp storkapitalen mister sin uberettigede maktposisjon. Kampen for hele folkets eiendomsrett og mot salget av arvesølvet må i forgrunnen, der NKPs tidligere forslag om samfunnsmessig flertall i bedriftstyrene vil trygge våre arbeidsplasser. La ikke den kommende valgkampen bli dominert av Hagens, Petersens og Stoltenbergs gjensidige overbud på sprit og bensinpriser. De vil appellere til den økende egoismen, men NKPs oppgave er å gi, ikke minst unge som søker rettferd, impulser og sjøltillit til å mestre og forbedre vår lokale og globale kostbare felles framtid.