Georgia som eksempel

Da Sovjetunionen la seg sjol ned, ble en rekke sovjetrepublikker sjolstendige stater. Man skulle tru at disse fikk v?re i fred for Vesten, men det er ikke tilfelle.

S?rlig USA er ute etter ”a knytte” dem til Vesten. Det er altsa ikke bare tale om a opprette vanlige handelsforbindelser med disse statene, men a knytte dem til Vesten pa en slik mate at de kan ha en viss kontroll over dem. Det snakkes om at grunnen til det skal v?re at Vesten med USA i spissen kan v?re interessert i a bruke disse omradene som tilforselsvei for olje og gass fra Sentral-Asia gjennom en rekke tidligere sovjetrepublikker samt Afghanistan og Iran. Det kan tenkes a v?re en grunn, men det er neppe det hele. Saken er den at USA (og Vesten for ovrig) er interessert i ”a lose opp” alle omrader som utgjorde det tidligere Sovjetunionen. I det store og hele er det bare Russland som er sterk nok rent milit?rt til a sta imot inntregningsforsok fra vest. Russland kan i prinsippet og i virkeligheten sees pa som fortsettelsen av Sovjetunionen, bade nar det gjelder ressurser og milit?r styrke. Og det som kanskje overrasket Vesten, er at Russland pa mange mater har holdt fast ved mange av de antivestlige holdninger som eksisterte under Den kalde krigen. De mindre landene i vest, sor og ost som var tidligere sovjetrepublikker, er det lettere for Vesten a fa innpass i. Her kan det dreie seg om handel – og bruk av handel – til a oppna kontroll som det er naturlig at Russland ikke ser pa med bare blide oyne. Det er heller ikke usannsynlig at mange ledere i Russland ser for seg muligheten til igjen a opprette en ”ny Sovjetunionen” for eller seinere. Hvis slike tanker gjor seg gjeldende, sa er det rimelig at alle de tidligere omradene i Sovjetunionen vil v?re av interesse. En slik mulighet vil lettere vokse fram hvis kapitalismen kommer til a gjennomga langvarige og gjentakende kriser. I en slik situasjon vil det nok bli oket oppslutning for en omveltning, ikke bare i Russland, men i resten av verden Vi kan i denne forbindelse sitere fra Lenin og andre: ”Nar usikkerheten og forvirringen og sammenbruddet i motstandernes rekker har nadd hoydepunktet, nar antallet av overlopere og frafalne fra motstandernes rekker daglig vokser og til slutt, nar de sakalte noytrale elementer, hele den millionstore smaborgerlige masse i byen og pa landet, tar til a vende ryggen til motstanderne og soker forbund med proletariatet: Nar alt dette har funnet sted, nar undertrykkingsapparatet slutter a fungere og paralyseres, da apnes veien for proletariatet.” – Og videre: ”Noen ser det slik at det er tilstrekkelig a konstatere at den objektive prosessen i klassen som har makten er i ferd med a do bort, for man skal kunne ga til atak. Men det er galt. Det kreves ogsa at subjektive forutsetninger for et framgangsrikt atak ma v?re forberedt. Strategien og taktikkens oppgave bestar egentlig nettopp i det at en skikkelig forbereder de subjektive forutsetningene for kampen, og at den gjores med jamne skritt i takt med de objektive prosessene som bestar i at den herskende klassens makt er i ferd med a do ut.” Som vi husker ble Sovjetstaten oppretta i 1917 med Lenin i spissen. Og det gikk etappevis ved at det meste av Tsar-Russland forst ble inkludert. Man skal ikke se bort fra at en liknende situasjon vil oppsta igjen. Og da vil det v?re viktig at ikke noen av de tidligere republikkene er under kontroll av vestlige makter. Men vi veit ikke hvilke reaksjoner dette vil skape i utenverdenen, s?rlig i USA. Det er ikke sikkert at en revolusjon i Russland vil ga like upaaktet hen som i 1917. Na gikk det ikke sa upaaktet hen den gangen heller. Det var aksjoner fra ost, det vil si fra USA i Sibir, fra nord med en flatestyrke og ellers flere steder. I en revolusjon?r situasjon vil landet vanligvis v?re noe svekket. Men Russland ma bli mye svekket dersom noe land skal ga til angrep i en revolusjon?r situasjon. Revolusjonen vil komme der situasjonen er gunstigst for det. Russland peker seg ut som et omrade hvor situasjonen vil utvikle seg i den retningen – og hvor nettopp det kan skje.