Velstand og fattigdom

I USA er den gjennomsnittlige inntekten til innbyggerne
forholdsvis hog.

Likevel er fattigdommen blant landets inn-
byggere ikke ubetydelig. S?rlig na under den okonomiske
krisa er det mange som er huslose og som ma ty til suppe-
kjokkener for a kunne overleve.
Det er derfor vi kommunister ikke kunne godta at
leveforholdene i Ost-Europa var noe darligere enn i vest.
Sjol om nasjonalinntekten per innbygger kanskje ikke var
fullt pa hoyde med den i vest, sa var det ikke alminnelig at
folk led nod i Ost-Europa (noen vil si at det ikke forekom),
at innbyggerne der ikke hadde midler til a dekke bolig og
mat. For 1990 var det ikke vanlig at folk led nod i Ost-Eu-
ropa (la oss si i DDR, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Bulga-
ria). Na, derimot, er det ikke vanskelig a finne folk som
befinner seg utendors uten midler til mat og bolig.
I dagens USA er det gjennomsnittlig bra okonomiske for-
hold, men likevel fins de forholdsvis store grupper som opp-
lever stor fattigdom, s?rlig blant de eldre. I slike land som
USA er det ingen garantier for de eldre. De kan mangle bo-
lig og v?re sa fattige at de ikke har rad til mat. Hvis de er
heldige, sa kan de kanskje fa mat til livets opphold pa suppe-
kjokkener og liknende steder. Pa grunnlag av de eksemplene
vi har v?rt inne pa her, og pa grunnlag av det vi har sett og
kan se i sosialistiske land, konkluderer kommunistene at
sosialismen er bedre enn kapitalismen.
Forskjellige revolusjoner og kontrarevolusjoner endrer
ikke pa det. Derfor er det helt etter oppskriften at leveforhold-
ene for eksempel pa Haiti er darligere enn pa Cuba. Haiti er
en stat pa nabooya til Cuba.
Krisa i verdensokonomien varer ved. Det som er det skrem-
mende ved denne krisa er at ingen veit hvor lenge den vil
vare og hvor djupt den vil ga. Dette er altsa det helt typiske
ved kapitalismen: Usikkerheten. En slik usikkerhet ma men-
neskeheten leve med sa lenge kapitalismen bestar. Og
arsaken til dette er at politikerne ikke har styringa over den
okonomiske utviklinga: Altsa ikke ei styring som er foran-
kra i noen som helst plan. Den styring det er tale om er det
kapitalen som har; og den er profittmotivert. Profitt-
interessene er den n?rmeste form for styring som fins under
kapitalismen, og den styringa har ikke politikerne - eller de
har den i liten utstrekning. Men den typen av politikerne vi
har under kapitalismen, er vel heller ikke interessert i a ha
mer styring. Hadde de v?rt det, ville de tilhort partier med
styring pa programmet, for eksempel det kommunistiske
partiet.
Det folket kan v?re sikker pa er at krisene kommer og
gar. Det mange spor seg na: Kommer krisa til a ga raskt
over? Mange ”spamenn” vil ha det til at det verste er over,
og at oppgangen er rundt hjornet. Men ingen veit noe sik-
kert.
U-landene lider ogsa sterkt under krisa. Den usikre han-
delen de har med de kapitalistiske landene, blir enda usikrere
under ei slik krise. I tillegg utnytter USA disse u-landene
med sin mekaniserte landbruksproduksjon der.
Kommunistenes oppgave er a fjerne dette systemet og er-
statte det med sosialismen. Men det vi har sett av sosialis-
men inntil na, har ikke v?rt overbevisende. Folket satte seg
ikke i mot at den ble fjernet i Sovjet og Ost-Europa. Men
det kan sjolsagt ikke tas som et endelig nederlag. Forsokene
pa a opprette sosialistiske systemer vil komme igjen og igjen.
Dette vil forega samtidig med at kapitalismen vil forandres
og svekkes. I denne nedadgaende utvikling for kapitalismen,
vil systemet sannsynligvis bli ytterst farlig. Det er hoyst sann-
synlig at systemet vil ga til krig for a kjempe for sin overle-
velse. Man kan si at de krigene vi har opplevd - som forste
og andre verdenskrig, Korea-krigen og Vietnam-krigen -
ogsa er eksempler pa det. Det er a hape at sosialismen og
andre krefter i en slik situasjon vil v?re sa pass sterkt utvi-
klet at krig ikke blir den enste losningen. Sjol om det i dag
er stor nod blant mange mennesker i ulike land, fins det
samtidig en stor nok mellomklasse som stotter opp om de
eksisterende forhold.
Fattigdommen vil florere sa lenge kapitalismen holder seg
sterk. Derfor ma den organiserte kampen for a avskaffe bade
kapitalismen og noden fores videre.