Krisas inntog i Øst-Europa – hvordan må kommunistene arbeide?

De ulike kapitalistiske land har ulike forutsetninger for a beherske den kapitalistiske krisa som de har fatt veltet over seg den siste tida.

Det ser vi i USA, Island og i de ulike landa i Europa. Norge er kanskje det landet i verden som er best situert med en liten befolkning og sv?re naturressurser som det na oses av. Olja og gassen har i historisk malestokk en kort varighet – og man kan lure pa om det store forbruket av disse naturforekomster over en forholdsvis kort historisk pe- riode er det lureste man kan gjore. Men det gjores, og landet star forholdsvis sterkt i en kapitalistisk verdensokonomi i krise. De fleste andre land i Europa har det verre. Hardest gar det ut over landene i Ost-Europa, som var tilknyttet den so- sialistiske okonomien ledet av Sovjetunionen. Disse landa handlet stort sett med Sovjet. De var sikra tilforsel av vik- tige ravarer som olje og gass derfra. De var inne i en sosia- listisk planlagt okonomi som sikret landene ravarer og an- dre varer til fastlagte priser som gav en brukbar levestan- dard – en levestandard som ikke etterlot noen i bunnlos fat- tigdom pa grunn av at klasseskillene ikke ble tillatt a bli s?rlig hoge. Omkring 1990 ble planokonomien forlatt i disse landene, de ble sakalt ”frie”. Deres utvikling etter dette bruddet, viser egent- lig hva den friheten som dyrkes i vest er verdt. ”Friheten” er bare noe verdt sa lenge landa ikke kommer inn i den kapitalis- tiske krisa, men til dette er a si at krisa er en inkludert del av kapitalismen. Altsa kapitalisme og kriser er folgesvenner: In- gen kapitalisme uten krise. Disse landa har na svake okonomier og liten vekst. Noen av dem er inne i kroniske kriser; derfor er det ogsa fare for oppror i mange av landene. Sa lenge sosialismen hersket i Ost-Europa, levde folket i trygghet; det er det slutt med na. Den storste endringen som har inntradt, er at folket ikke har trygghet for a beholde ar- beidet. Dette sammen med at den generelle okonomiske si- tuasjonen er usikker, forer til at folket foler seg utrygge. Lan- dene i Vest-Europa, som Tyskland, Frankrike og mange an- dre land, er vant med kapitalismen – og har et bedre okono- misk grunnlag – og takler krisesituasjoner bedre enn lan- dene i ost. Disse land var sa vidt etablert som kapitalistiske okonomier da krisa kom. Det gjor at de er handikappa nar det gjelder a forsvare seg innen denne okonomien. Dessuten er de vestlige kapitalistiske land ogsa inne i krisa og kan derfor ikke tra stottende til i sa stor utstrekning som de kanskje ville. I det hele tatt far de tidligere sosialistiske landene i Ost- Europa na fole hva kapitalismens kriser er for noe. Da de var under sosialismen, og kunne hore pa propagandaen fra vest om hvor bra det var her, kunne de sikkert la seg pa- virke. Og folket der var nok bade optimistiske og begeistret da kapitalismen kom; men na far de fole kapitalismens tyngde. Det vanlige mennesket har nok ingen grunn til a fryde seg na. Og ingen bedring er i vente i de vestlige kapi- talistiske land, og langt mindre i de osteuropeiske land. Hva kan bli folgen av dette? Elendighet. Og hva kommer ut av det? Forhapentligvis en ny revolusjon, en sosialistisk revolusjon. Men en annen fare ligger pa lur: En hoyredreining innen ideologien innen kapitalismen. Men har ikke folk l?rt av det som skjedde fra 1920 til 1933, da Hitler fikk makta i Tyskland? Litt kanskje, men det sitter ikke skikkelig fast i minnet. Og ikke har dagens ungdom fatt en skikkelig innfo- ring i det som skjedde den gang – og hvordan det kunne skje. Derfor kan det v?re en stor fare for at hoyrepolitikere pa ytre hoyrekant kan fa oppslutning for fascist-liknende syns- punkter. Det er en stor fare, sjol om det er vanskelig a vurdere hvor lett det kommer til a bli a fa gjennomslag for slike tanker i dag. Over alt hvor den nyliberale kapitalismen na har slatt rot, er det en bydende anledning for kommunistene i samarbeid med andre grupper pa venstresida, i samarbeid med arbei- derklassen og med alle rettferdstenkende mennesker a ar- beide intensivt for a skape nye programpunkter og i det hele tatt a vise veien fram. Det gjelder forst og fremst a hindre at eventuelle hoyredreininger i politikken far fotfeste. Folk ma forsta at slike retninger ikke viser veien fram. Det betyr bare mer av den samme medisinen som har skapt krisa, og pa lengre sikt vil det bare fore folket ut i enda storre elendighet – helt sikkert!