Fattigmannsbeskatning

Da omsetningsskatten ble innfort av regjeringen Nygaardsvold for krigen ble den av arbeidsfolk benevnt som ”fattigmannsskatten”. Det var jo som det den gang ble pavist - ikke en inntektsskatt - men en indirekte skatt, folbar framfor alt for folk med sma inntekter.

Protestene fra det brede lag av folket var deretter, selv om omsen den gang var en brokdel; 1 prosent av hva momsen er pa i dag. Protestene var sapass sterke at regjeringen lovte at sa snart ”de okonomiske forholdene tilsa det”, skulle avgiften fjernes. Det skjedde ikke. Under okkupasjonstida ble den tvertom hoynet til 6 prosent av nazi-”myndighetene”.

Den som matte ha trodd at omsetingsavgiften, beregnet etter siste ledd i omsetningen, ville bli fjernet av de lovlige myndigheter umiddelbart etter krigens slutt tok feil. Under paberopelse av bl.a. de store gjenreisningsutgifter i de nordlige omrader, ble avgiften opprettholdt i sin helhet. For sa etter hvert a oke ar etter ar. Omsen ble omdopt til ”merverdiavgift” (moms) pa ethvert ledd i omsetningen, og steg under sterke protester, framfor alt fra de fagorganiserte, ”steg for steg” inntil den na har nadd opp i en formidabel storrelse pa hele 23 prosent.

I denne forbindelse er det verdt a merke seg at helt fram til 1979 var boliger unntatt fra momsavgift gjennom en tilskuddsordning som ga full kompensasjon for momsutgiftene. Men fra 1980-arene av ble ”arealtilskuddsordningen” fjernet i sin helhet. Det betydde at nye boliger med ett ble fordyret voldsomt, med okte innskudd- og husleieutgifter for beboerne deretter. Talsmenn fra borettslag og boligkooperasjonen i sin helhet reagerte sterkt. Men deres protester ble avfeid sa vel av den sittende Ap-regjering som av den borgerlige ”opposisjonen” pa Stortinget. Sammen med ”fristillingen” pa boligmarkedet, tilpasset ”markedskreftenes frie spill”, radyre boligtomter, mindre husbankbelaning, og stadig hoyere boligrenter – er det sa noe rart at situasjonen pa dagens boligmarked er som den er – der tusener pa tusener av ungdom i etableringsalderen og andre er okonomisk helt ute av stand til a fa seg et sted a bo til en overkommelig pris?

I sitt forslag til nytt nasjonalbudsjett sier Stoltenberg-regjeringen at den vil ta fra de rike ved a beskatte aksjeinntekter – som i dag er unntatt beskatning. Det er vel og bra, og den gjor et stort nummer av det. Men samtidig vil den innfore moms pa de fleste tjenester som hittil har v?rt unndratt moms. Det gjelder bl. hotelln?ringen, kollektivtransporten, advokatbistand m. m.

Ifolge regjeringen vil innforing av moms pa tjenester o. a. innbringe inntekter i 10-milliardersklassen. At dette sa langt fra bare vil ramme de rike gir ikke minst de ansatte i hotelln?ringen uttrykk for:

- Regjeringen tar et strupetak pa en arbeidsintensiv bransje, og det er alltid arbeidstakerne som far svi. Hvis forslaget gar i gjennom vil det sette anslagsvis 2000 hotell-arbeidsplasser i fare. Hotellenes lonnsevne gar drastisk ned, og rammer distriktshotellene mest, sier leder for 13000 LO-organiserte i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, Jens Hoel.

I Stortinget foregar det na tautrekkinger om regjeringens forslag til innforing av moms pa ytterlige omrader av det samfunnsmessige liv. Og ogsa om hva i hvert fall Senterpartiet gar inn for; en halvering av kjottmomsen. Dette siste er etter var mening for smatt. MOMS var og er en usosial beskatning. Det inneb?rer det motsatte av a ta fra de rike. Og derfor er vart, NKPs krav: Vekk med fattigmannsbeskatningen. Fjern mat- og boligmomsen. Og kom ikke trekkende med nye momsbelastningtiltak.