Ap med ny arbeiderpolitikk?

Arbeiderpartiet har slitt på meningsmålingene gjennom lang tid. Resultatet i fjorårets stortingsvalg bekreftet denne trenden. Partiet har også strevd med å fremstå som arbeidernes parti. I dette bildet hører også partiets omfavnelse av EØS-avtalen, samtidig som de siste LO-kongressene har signalisert kraftigere motstand mot nevnte avtale.

Partiet kjempet i sin tid sammen med Høyre og Frp for å få loset EUs tjenestedirektiv og EUs vikardirektiv gjennom i Stortinget, og lyktes med det. Begge disse direktivene hadde LO klare standpunkt mot, uten at det syntes å affisere Arbeiderpartiet, som det lojale EØS-partiet det er. Riktignok har Arbeiderpartiet, i samarbeid med SV og Sp i regjering, fått på plass tiltakspakker mot sosial dumping. Dette har på langt nok vært tilstrekkelig til å få bukt med problemet. Tvert om så har rapporter vist at problemene med sosial dumping brer om seg, og rammer nye bransjer.

På vårparten i år var Arbeiderpartiet blant opposisjonspartiene som fremmet konkrete forslag til innstramninger i arbeidsmiljøloven. Riktignok var det Sp og SV som fremmet de mest omfattende forslagene. Siden det var nødvendig for opposisjonen å opptre samlet, var man avhengig av KrF sin støtte. I Stortinget var det forslagene fra Arbeiderpartiet som fikk flertall, noe som medførte at regjeringen gikk på et nederlag.
Arbeiderpartiet gjennomførte landsstyremøte 18. og 19. september. Partileder Jonas Gahr Støre brukte deler av sin tale til landsstyret på arbeidslivsspørsmål. Arild Grande har ledet partiets arbeidslivsutvalg, et utvalg som ble satt ned etter fjorårets stortingsvalg. Han la fram nye forslag til arbeidslivspolitikk på landsstyremøtets første dag.

Det var flere konkrete forslag som det er lett å være enig i. Blant forslagene finner vi disse;

● Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser
● Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett
● Doble fagforeningsfradraget
● Gjøre allmenngjøring lettere å få vedtatt
● Innføre nullvisjon for hardt skadde og døde i norsk arbeidsliv
● Krav om norsk som arbeidsspråk på offentlige byggeplasser

Flere i Arbeiderpartiet erkjenner nå at EU-utvidelsen i 2004 har ført til endringer i det norske arbeidslivet. Vi har fått press på norske lønns- og arbeidsvilkår, og omfattende problemer med sosial dumping. Partiet åpner nå for mer bruk av vetoretten som ligger nedfelt i EØS-avtalen. Irene Johansen, som er nestleder i Europa-bevegelsen sier til Klassekampen at det er positivt at man nå vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Hun sier videre til Klassekampen at vi er avhengige av arbeidsinnvandring. Det hun ikke sier er at vi også hadde arbeidsinnvandring før EØS-avtalen ble vedtatt, men da var det en kontrollert arbeidsinnvandring. Hun prøver også å bagatellisere EØS-avtalen ved å si «at EØS er en handelsavtale som skal sikre felles regler i et felles marked». Det hun ikke sier, er at EØS-avtalen har sterk innflytelse på de fleste politikkområder i Norge. Det viser at EØS er langt mer omfattende enn en handelsavtale. Og hun savner også et mer positivt syn på EØS fra Grande-utvalgets side.
På landsstyremøtet ble det reist kritikk mot fri flyt av arbeidskraft. Det ble også pekt på økende forskjeller blant folk. Det ble trukket fram at det er vi som skal styre utviklingen og ikke markedskreftene. Og ikke minst ble det understreket at vi skal ha flere faste stillinger, med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Det er også nødvendig å peke på at målet om at i Norge skal man ha norske lønns- og arbeidsvilkår ikke er mulig å realisere så lenge Norge er i EØS og omfattes av EUs indre marked. Selv om tariffavtaler blir allmenngjort, så er det viktig å understreke at det gjelder kun deler av tariffavtalene. Det er for eksempel kun minstelønnstariffene som blir allmenngjort. Som regel ligger det faktiske lønnsnivået over dette nivået. Arbeidstiden er som regel ikke allmenngjort, og da er det fritt fram å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, og ikke de gunstigere arbeidstidsbestemmelsene som er fremforhandlet i tariffavtalene. I klartekst 40 timers arbeidsuke istedenfor 37, 5 timers.

Mye av det som ble sagt fra Arbeiderpartiets side er faktisk kritikk av EØS-avtalen. Da lyder det hult samtidig som man omfavner nevnte avtale. Det er derfor nærliggende å tro det er språket som er endret, og ikke selve politikken når Grande snakker om at Arbeiderpartiet skal være partiet for «the working class hero.»