(24 - 2017) Leder i Oslo Arbeidersamfunn, Fredrik Mellem, fortsetter sitt korstog både mot oktoberrevolusjonen, de som feirer den, symbolene hammer og sigd, og nå sist NKP. Han har latt sin vrede gå utover markeringa av oktoberrevolusjonen, både i VG og Klassekampen. I en kronikk i VG 25. oktober hevder Mellem at «Oktoberrevolusjonen i Russland 1917 markerte begynnelsen på det største og mest vedvarende helvete på jord verden noensinne har sett.»
7. november var det hundre år siden oktoberrevolusjonen i Russland. Dette er absolutt en begivenhet som bør markeres. Revolusjonen førte raskt til store endringer i det russiske samfunnet. Etter avslutningen av «borgerkrigen», en krig hvor styrker fra 14 utenlandske makter intervenerte på de hvites side, fikk vi opprettelsen av Sovjetunionen.
Oktoberrevolusjonen gjorde slutt på adelen og deres privilegier. Alle innbyggerne ble like for loven, et prinsipp som også gjaldt ulike etniske grupper. Før «borgerkrigens» slutt hadde bolsjevikene innført lovgivning som var svært progressiv etter datidens forhold, og det ble lovlig for kvinner å få skilsmisse og abort. Det ble ikke lenger diskriminert mot utenomekteskapelige barn, og det ble lovpålagt likelønn for kvinner og menn. Myndighetene opprettet også et eget kvinnedepartement.
Det skjedde store endringer også innenfor andre områder i samfunnet. Tidligere bedriftsledere fikk for eksempel fortsette i sine stillinger mot at de tok arbeiderne med på råd. Rettsvesenet ble erstattet av et nytt system med revolusjonære folketribunaler, der lekdommere tok plass ved siden av fagdommerne. Soldatråd tok makten i militæravdelinger, mens stat og kirke ble skilt. Innenfor næringslivet ble alle banker nasjonalisert, det samme ble store boligeiendommer. Disse ble så delt opp og gitt ut til folk etter behov.
Det var ikke bare i Russland man merket store endringer. Finland fikk sin selvstendighet som egen nasjon. Bolsjevikene hadde også lovet å trekke Russland ut av første verdenskrig. Dette skjedde gjennom freden i Brest-Litovsk den 8. mars 1918.
Bolsjevikenes maktovertakelse i Russland ble møtt med begeistring blant arbeidere over hele verden, også i Norge. Om revolusjonen ble møtt med begeistring av arbeiderne, så var det motsatte tilfelle blant borgerskapet og kapitalistene. Som arbeiderne i Russland, dannet arbeiderne på Rjukan arbeiderråd. 30. april 1918 vedtok et massemøte at åttetimersdagen skulle gjennomføres fra 2. mai. Etter åtte timer skulle arbeiderne enten kreve overtidsbetaling eller nekte å arbeide mer. Dette førte delvis fram, men allerede året etter ble åttetimersdagen innført ved tarifforhandlingene. Senere på året ble åttetimersdagen lovfestet etter vedtak i Stortinget. I flere land ble denne store reformen innført i 1918. Frykten for at oktoberrevolusjonen skulle spre seg førte til forbedringer for arbeiderklassen i mange land.
Det nærmer seg 30 år siden demonteringen av Sovjetunionen. Det er et tankekors at disse årene har gitt en utvikling i kapitalistiske land med stadig større forskjeller på folk. De rikeste tar en stadig større andel av kaka. Og vi opplever ikke bare at nye velferdsreformer uteblir, vi ser faktisk en reversering av velferdsordningene som er kjempet fram.
Utenrikspolitisk ser vi et stadig mer aggressivt USA og NATO. De folkerettsstridige angrepene på Jugoslavia, Afghanistan og Irak, samt bombeangrepene i Libya for å fremme regimeskifte er eksempler på dette. Dette hadde trolig ikke vært med mulig om Sovjetunionen hadde fortsatt å eksistere.
Dette er forhold som Hellem ikke er opptatt av. Selvsagt skal det heller ikke glemmes at det langt på vei kan argumenteres med at Sovjetunionen vant 2. verdenskrig, og således reddet Europa fra nazistenes terrorregime.
Nå er tida kommet for et oppgjør med NKP. Mellem har i et brev til LO i Oslo bedt om at NKP nektes å stille i 1. maitoget med symbolene hammer og sigd. Det er en tradisjon gjennom mange år at NKP har hatt egen seksjon i 1. maitoget i Oslo. Mellems brev må sees som et gufs fra fortida. Det er ikke så mange år siden det ble slått fast at tusenvis av kommunister hadde blitt ulovlig overvåket. Initiativtager til overvåkningen var Arbeiderpartiets mektige sekretær Haakon Lie.
Vi trodde at mistenkeliggjøringen av kommunister hørte fortiden til. Fredrik Mellem har fjernet korken på flaska. Ånden er sluppet fri, dessverre. Det er å håpe at den raskt er tilbake på flaska, denne gang for godt.