Dagens Arbeiderparti representerer ikke folk flest

Det er både tragikomisk og historieløst når Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani i Drammens Tidende, påstår at Arbeiderpartiet i dag er mer arbeiderparti enn på flere tiår. Virkeligheten er det motsatte. Arbeiderpartiet er mindre opptatt av forholdene for de fagorganiserte og folk flest. Her er de på linje med andre såkalte sosialdemokratiske partier i EU, hvor markedsliberalisme er den politiske retningen, ikke folkestyre og sosialdemokrati - sosialisme.

Skrevet av Olav Boye

Et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Høyre kunne vært mer aktuelt i dag. Det er lite som skiller de to partiene i dagens politiske virkelighet. Siden vi ble pådyttet EØSavtalen i 1994, har de to partiene sammen godtatt mer enn 13.000 rettsakter. Det vil si direktiver, forordninger og dommer fra EUdomstolen. Det har svekket folkestyre på alle nivå, den norske Grunnloven og velferdsordninger. Det har aldri vært politisk strid mellom Høyre og Arbeiderpartiet, om akseptere av EØSavtalen og tilpasningen til EUs vei for å bli en føderal statsdannelse.

Høyre og Arbeiderpartiet deler tydeligvis de politiske verdiene, som fører til større forskjeller og stadig angrep på velferdsordninger og faglige rettigheter. Gjennom tjuefem år med EØS-avtalen og nedbygging av arbeidsmiljøloven har vi fått en kraftig øking i uverdige arbeidsforhold, - det vi betegner som sosial dumping. Det er greit å skylde på borgerlige regjeringer, men Arbeiderpartiet og LO må ta sin del av ansvaret for denne negative utviklingen. Etter Blaalid-utvalget fikk vi fri etablering av bemanningsselskaper, feilaktig kalt for vikarbyråer. Folk fra LO og Arbeiderpartiet var representert i dette utvalget og gikk inn for denne reformen. Det var en strategi med sikte på å bryte ned stillingsvernet for å få flere midlertidige ansettelser, helst uten kollektive tariffavtaler

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant hevder at Jonas Gahr Støre, som leder av Arbeiderpartiet, har knyttet sterkere bånd til fagbevegelsen. Sterkere enn i Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Reiulf Steens ledertid? Odvar Nordli ledet LO-DNA-komiteen som la fram forslag til Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 1977. Det kunne aldri skjedd med Jonas Gahr Støre, - han er mangemillionær, erklært markedsliberalist, aksjespekulant og «krigsforbryter» etter NATO og Norges terrorbombing av Libya. Han skulle sjølsagt aldri vært leder, ikke engang medlem av Arbeiderpartiet. Det kunne ikke ha skjedd for noen tiår siden og viser klart forfallet i Arbeiderpartiet. Når Arbeiderpartiet går fram på meningsmålingene skyldes det ikke tillit til Arbeiderpartiets politikk, men at andre partier tabber seg ut. Jeg kjenner ingen faglige tillitsvalgte som hevder de har tillit til Jonas Gahr Støre som leder av Arbeiderpartiet.

Da Gro Harlem Brundtland tok makta i Arbeiderpartiet, skjedde det et brudd på tidligere tiders samarbeid mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. Under Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støres lederskap har dette bare blitt verre. Det gjelder ikke bare forholdene i arbeidslivet, men også på alle andre politiske områder. De verste tilfellene er Norges deltakelse i NATO og deres angrep mot folk i andre land som har et lederskap som ikke aksepterer USAs imperialisme. Når Masud Gharahkhani forsøker å reinvaske Arbeiderpartiet ender han opp som en falsk propagandist. Vi som har levd en stund har sett en annen virkelighet og vet bedre.

Arbeiderpartiet og andre partier som hevder de representer folk flest må ta opp noen kampsaker som minimum for å kunne lykkes. Alle finansinstitusjoner, energiforsyning, kollektivtransport, inkludert jernbanedrift, vannforsyning, sykehusdrift, tele- og datakommunikasjon og undervisning skal være under folkevalgt styring til det best for folk og næringsliv. Det vil vise forskjellen på Arbeiderpartiet og Høyres politikk. Det vil gjenskape folkestyre.

De politiske partiene på venstresiden må foreta en skikkelig opprydding i egne rekker, ved å kvitte seg med markedsliberalister, krigsforbrytere og andre høyrekrefter som seiler under falskt flagg. Det bli hevder at et sosialistisk program ikke er mulig i den globaliserte verden. Svaret er at det er folkets interesser som skal telle, ikke de flernasjonale selskapene og globale finansinstitusjoner. Vårt land skal styres av våre folkevalgte organer i henhold til den norske Grunnloven.

Det første skrittet er å si opp EØS-avtalen og starte arbeidet med å gjenoppbygge folkestyre og velferdssamfunnet. La oss ta debatten og skape en solid framtid for alle i vårt land. Kanskje vi kan bli politisk forbilde for andre land, hvor folk lever i større fattigdom og elendighet. Store samfunnsoppgaver kan ikke endres over natten, men vi må starte en prosess fram til noe bedre. Alternativet er at den negative utviklingen fortsetter. Vi må få folk til å tenke sjøl og ta initiativ til et bredt politisk engasjement. Det vil skape ny tillit til arbeiderbevegelsen. Da nytter det ikke med falsk propaganda. Hva sier du til det, stortingsrepresentant Masud Gharahkhani?