(Nr 39 - 2006) Venezuelas grunnlov inneholder en klausul som underordner den private eiendommen til sosiale formål, men innenfor rammene av kapitalismen, og det har ført til at enkelte argumenter for at grunnloven skal reformeres slik at den tydeligere avspeiler den økende anti-kapitalistiske retningen til revolusjonen.


Om dette sier Chávez: «Grunnloven fra 1999 var infiltrert av kontrarevolusjonære interesser, la oss
huske sakene med Luis Miquilene og Alfredo Pena». Milquilena var en av de viktigste rådgiverne
for Chávez i hans tidlige stadium av presidentskapet. Pena var valgt borgermester for Caracas som
en Chávezsupporter. Begge var moderater da de sluttet seg til den prokapitalistiske opposisjonen
mot Chávez da han introduserte lover som affekterte de rikes interesser i 2001. De hadde sørget
for at den første økonomiske politikken til Chávez ikke brøt avgjørende med nyliberalismen.

«På den tiden måtte jeg bestemt avvise mange punkter (i grunnloven) som prøvde å la ting være
som de var. Vi har oppnådd økonomiske prestasjoner, men vi har nesten ikke innvirket på
redistribusjonen av den nasjonale renten. De fattigste klassene har forbedret sin inntekt gjennom
heving av minstelønnen, fri utdanning og helsetjenester. Det har så avgjort vært en avlastning, men
de øvre klassene har også tjent mye mer på den økonomiske veksten. Gapet mellom den berikede
eliten og de lavere klassene, har isteden for å minske, økt. For eksempel har de i banksektoren tjent
mest penger fra den økonomiske veksten i første kvartal for 2006, og det må vi revidere. I det
politiske spekteret, må vi gå igjennom det revolusjonære demokratiet, løfte temaet om makt til folket
opp til et konstitusjonelt nivå, de kommunale rådene, direkte demokrati og forsvaret av staten.»

William Izarra, som vi tidligere har omtalt i Friheten, snakket nylig i et intervju om at «den største
utfordringen er folkets bevissthet». Izarra var et sentralt medlem av den revolusjonære
organisasjonen MBR-200 (Bevegelsen for en bolivariansk republikk – 200) som Hugo Chávez
ledet på innsiden av de væpnede styrkene . Senere ble han den første nasjonale direktøren av
Chávez` MVR (Bevegelsen for den Femte Republikk), selv om han forlot MVR etter
uoverenstemmelse med en av de «moderate» i MVR som senere sluttet seg til den pro-kapitalistiske
opposisjonen.

Izarra er for tiden nasjonal koordiantor for «Senteret for Ideologisk Dannelse,» som organiserer
grasrotdiskusjoner og debatter om ideologien til Den bolivarianske revolusjonen som Chávez leder.
Dette er hentet fra et intervju gjort med Izarra, 7. september i år: «Vi er i en overgangsfase. Hvis vi
var i en trapp med tyve trappetrinn, så ville vi finne oss selv kun på det andre trappetrinnet akkurat
nå».

3. desember avholdes presidentvalget i Venezuela, og Den bolivarianske bevegelsens valgbataljoner
og peletoner, er allerede i full gang med en massiv folkelig mobilisering for å gjenvelge Chávez.
Izarra mener det gir «oss muligheten til å fortsette å bygge den revolusjonære prosessen og utdype
revolusjonen». Izarra fortsetter: “Vi må direkte forandre strukturen. Det er nødvendig å forandre
den eksisterende staten som et kollektivt organ, til en revolusjonær stat. Vi må lage flere lover lik
den loven som skapte de kommunale rådene. Dette er revolusjonære lover. I denne perioden, må vi
fordype revolusjonen slik at vi oppnår forandringer i den grunnleggende strukturen i det
venezuelanske samfunnet. Nettopp det revolusjonen trenger nå er at republikken må bli styrt av det
organiserte samfunnet, å overføre prosessen med beslutningstaking i hendene til det organiserte
samfunnet.»

Før intervjuet hadde Izarra talt til arbeiderne ved «Kontoret for overvåking av bankene» - organet
som overvåker banksystemet i Venezuela. «Vi prøver å skape et ideologisk nettverk, en politisk
formasjon for å spre informasjon på nasjonalt plan ut til ulike sosiale og industrielle organisasjoner.
På hver konferanse vi avholder forsøker vi å etablere små lag som skal være organisasjonens
sentrum for ideologisk skolering.» Izarra henvendte seg til en blandet gruppe av unge og eldre,
mange av dem i forretningsdresser. «Jeg bedømmer ikke på bakgrunn av alderen til folk, for å si
om de er revolusjonære eller ikke. Alt avhenger av deres nivå av bevissthet. Vi må prøve å stimulere
deres bevissthet, slik at de kan klatre gjennom de ulike etappene vi må passere underveis i denne
overgangen.»

Izarra snakker videre om CIAs utnenvnelse av en regional direktør som skal overvåke Venezuela
og Cuba, og om Venezuelas kamp for en plass i sikkerhetsrådet. USA ønsker sin kandidat,
Guatemala inn i denne posisjonen. «Det vil bli en politisk og ideologisk konfrontasjon: Bush og den
første verden mot Venezuela og den sørlige verden,» uttaler Izarra.

Videre snakker han om at mange er fortsatt veldig fattige, og har begrenset ideologsik bevissthet, og
som derfor står i fare for å bli korrumpert av oligarkiet og imperialismen ved hjelp av NGOs og
andre organisasjoner. Om sosialisme for det 21e århundret sier Izarra: «Det vil involvere sosial
produksjon. Før, var produksjonen for å berike et mindretall. I fremtiden vil produksjonen tjene
kollektivet.» Han mener også at dannelsen av en blokk av DFR Korea, Palestina, Iran, Syria, Cuba
og Venezuela er aktuelt pga at de er direkte truet av USA. «Det er essensielt at en anti-imperialistisk
blokk av Sør blir dannet, for at forsvaret mot USA skal være effektiv,» avslutter Izarra.

I den internasjonale kommunistiske bevegelse har det i en tid vært snakk om behovet for dannelsen
av en anti-monopolistisk anti-imperialistisk blokk. Om Iran har en naturlig plass i denne blokken,
kan og må diskuteres nøye.

Walter Gaviria, leder for Det Latin-amerikanske parlamentet, sa dette i et intervju 1. september i år:
«Det er Venezuela mot imperialismen. I dag lever vi i en verden full av konflikter. Men nå har vi en
leder som er forpliktet til fred, en leder som støtter menneskerettigheter i hele verden, en leder som
forsvarer folkets interesser. Det må framstå et sosialistisk anti-imperialistisk land. Folk i mange land
støtter Chávez... ».

Siste nytt fra Venezuela nå er forslaget fra Chávez om å forene de revolusjonære kreftene i ett parti,
Den bolivarianske revolusjonens Parti, som «skal representere Republikken og revolusjonen for
verden og etablere den sterkeste kontakt med de største revolusjonære partiene over hele verden.» Chávez foreslo «en stor kongress i midten av 2007 som skal ta opp spørsmål av politisk, ideologisk,
organisatoriske karakter og om hvilke doktriner som skal gjelde.» Han oppfordret de revolusjonære
kreftene til å bruke månedene før valget til en intens ideologisk debatt.

I Chávez` eget fjernsynsprogram, Alo Presidente, gjentok han den 10. september sin oppfordring
til et forent revolusjonært parti: «Jeg vet at vi her kjemper sammen, så jeg ber dere legge til side
uenighetene... Jeg vet at for enkelte vil det koste dere litt, men jeg forstår det. Jeg var grunnleggeren
av MBR-200, og vi ble nødt til å passere til et annet stadium. Vi var grunnleggerne av MVR,
men jeg er den første til å si at det nå har fullført sitt oppdrag.»

Avisen Ultimas Noticias meldte den 12. september at de to pro-revolusjonære partiene Podemos (Vi
kan) og PPT (Nasjonen for Alle) med en viss bekymring var villige til å initiere en debatt om
Chávez` forslag om å danne et parti av revolusjonen, selv om de påpekte at ”dette ville være en
prosess, hvis ferdige resultat er et produkt av en gjennomgripende diskusjon.»

Generalsekretæren i PPT, Jose Albornoz, som også snakker for Podemos som de inngår i allianse
med, at partiet var et redskap for revolusjonen og at «enhet ikke utstedes ved dekret, men bygges.»
Albornoz sa videre at akkurat nå er kampanjen for å gjenvelge Chávez det viktigste.

PCV kom med et lignende forslag som Chávez i 2002, og som ble fulgt opp med et forslag fra en
MVR-representant året etter. 11. september i år godkjente MVRs Nasjonale Taktiske Kommando
Chávez` forslag. Visepresidenet Rangel beskrev et forent parti som «en briljant idé».

Avisen Diario Vea rapporterte 12. september at «de venezuelanske kommunistene hyller Chávez`
forslag om et forent revolusjonært parti som positivt.» PCVs Oscar Figuerea understreket at «en full
debatt om ideen var nødvendig, og at dannelsen av en folkelig revolusjonær front kan vise seg å
være det første steget mot et slikt parti.»

PCVs president Jeronimo Carrera fortalte til Diario Vea 19. september at partiet måtte holde en
omfattende og dyptpløyende diskusjon om forslaget med sine medlemmer. «Du kan ikke mikse olje
med vann , så en bredere debatt må søke å skape et politisk homogent parti for å prøve å unngå
interne splittelser,» uttalte Carrera.

Hovedbekymringen til PCV i forhold til den politiske basisen for det nye partiet, er en refleksjon
av kritikk fra noen sektorer i den folkelige bevegelsen om måten noen av pro-Chávez partiene, slike
som MVR, PPT og Podemos, har pleiet å fungere.

Avisen Diario Vea konkluderte slik: «Ett sentralt lederskap, én politisk linje og én strømning er den
fundamentale basisen for å akselerere og fordype Den venezuelanske revolusjonen og fullt ut sikre
dens seier.»

Til slutt vil Friheten nevne at - som følge av de økte motsetningene og den spente situasjonen
mellom Venezuela og USA – ble Venezuelas utenriksminister Nicholas Maduro arrestert i New
York på JFK-flyplassen hvor han ble holdt i varetekt i en og en halv time. Først da FN
representanter ankom ble han løslatt. Maduro hadde vært på oppdrag for Venezuela i FN.
Dette er nok en provokasjon fra USA - som Venezuela lover de vil forfølge.


Oversatt og bearbeidet av Vegard Thonstad.
Kilder: venezuelanalysis.com, greenleft.org.au