«Bra med høy energipris»

(Nr 23 - 2006) Dette var overskrifta på en leder i Finnmark Dagblad den 24. april, en leder som antas brukt i flere av A-pressens aviser. Den innledes slik: ”Vi kan like godt venne oss til høye energipriser. Ekspertene spår at oljeprisen 
vil holde seg på minst dagens nivå i mange år framover”.


Av Kåre Wahl

Disse ekspertene er noen underlige skruer. De siste årene har de hevdet at høye oljepriser er et
forbigående fenomen. Snart vil prisen legge seg på et normalnivå rundt 40 dollar fatet. De har sagt
at de høye prisene har skyldtes uro, dels i Irak, dels i Iran, dels i Nigeria og dels orkaner i
Mexicogulfen. Men nå synes virkeligheten å ha nådd inn i deres hoder, og virkeligheten sier at
utvinninga av olje ikke lenger holder følge med etterspørselen.

Den moderne verden er i stor grad bygd opp med rikelig tilgang på det som kalles vanlig, billig olje.
Men det er begrensede mengder av denne oljen. Verden befinner seg nå på en produksjonstopp, og
i årene framover vil produksjonen av denne oljen gå nedover, det til tross for toppmoderne lete- og
utvinningsutstyr.

Det markedsbaserte systemet, dvs. kapitalismen, har hensynsløst utnyttet en billig ressurs, oljen,
fordi selskapene har håvet inn store profitter på den. Utviklinga av alternative energikilder er stort
sett blitt ignorert fordi de ikke har gitt ønsket profitt. Slik går det når de som angivelig skal styre
samfunnsutviklinga, politikerne, gir fra seg styringa til markedskreftene. Menneskets fornuft har
veket plass for Adam Smiths usynlige hånd.

Markedets svakheter til tross, problemene vil bli løst, ifølge lederen, for nå vil de høye oljeprisene
gjøre det lønnsomt å gå løs på de alternative energikildene. Jo, det tvinger seg nok fram, men i
hvilket omfang, til hvilken pris og til hvilke miljøkostnader sies det lite om.

Men før vi vurderer det, la oss legge ett argument dødt. Det argumentet går ut på at vi må skynde
oss å ta opp oljen utenfor norskekysten og i Barentshavet, for når de alternative energikildene tas i
bruk, vil energi bli så billig at det ikke vil lønne seg å ta den opp. Argumentet er selvfølgelig
bare sprøyt. Olje i lager under havets bunn vil øke i verdi framover. Det å pumpe den opp nå og
sette pengene i ulike fond, kan være en mye mer utrygg forvaltning.

Det er greitt å ta utgangspunkt i fakta. De to vedlagte figurene viser den globale prisutviklinga
på olje og naturgass. Når det gjelder den for gass, vil prisutviklinga variere noe fra land til land,
men jeg vil tro at den i hovedsak gir et generelt riktig bilde. Tendensen de siste 6-7 årene er at
prisen på både olje og gass nesten har firedoblet seg. Når det gjelder elektrisk energi i Norge, er
den i denne perioden mer enn fordoblet, med sterkest økning det siste året. Og prisen på uran
er fem-doblet siden år 2000.

Vi er vant med at for å produsere olje, borer man et hull i bakken eller havbunnen og pumper den
opp. Det er produksjonen av slik tilgjengelig olje som nå vil avta, av den enkle grunn at man gjør
små nye funn og produserer på funn som ble gjort for flere 10-år siden. Man få følgelig prøve å
skaffe seg olje på andre måter. Det er mulig, og i det følgende nevnes kort de kanskje tre viktigste.

For det første er det teknologisk mulig å lage olje av kull. I 1940 fikk Tyskland produsert 46% av
sitt behov for olje på den måten. I dag er det bare Sør-Afrika som produserer noe olje av kull.
Hvorfor det ikke produseres mer på denne måten med en oljepris på rundt 70 dollar fatet, vet jeg
ikke.

For det andre kan olje utvinnes av oljeskifer. Oljeskifer har ingenting med skifer å gjøre. Det er en
stein som inneholder mye organisk materiale (kerogen) som ikke er blitt så mye oppvarmet i naturen
at den har gitt fra seg olje. Men mennesket kan grave ut oljeskiferen, varme den opp til fra
350 til 1000 ?C og dermed få ut oljen. Det ble gjort forsøk med slik produksjon i USA etter
oljeboikotten omkring 1980, men med dårlige resultater. Produksjonen gir et pulveraktig, giftig
avfall i større volumer enn den brukte oljeskiferen.

I dag har Shell en ny plan. I Colorado finns det et fjell av oljeskifer. Planen går ut på å varme opp
fjellet med elektrisk strøm et års tid og så tappe ut oljen. Strømmen skal man få ved å bygge et
kullfyrt varmekraftverk ved fjellet. Da slipper man i hvert fall avfallsproblemet.

For det tredje kan olje utvinnes av tjæresand. Det skjer i dag bl. a. i Canada. Utvinninga av
tjæresanden skjer ved vanlig gruvedrift. Tjæresanden tilsettes varmt vann og prosesseres. Av et tonn
gjørme framstilles så 70 kg olje, resten av gjørma må deponeres. Energien kommer fra små
gasslommer i nærmiljøet som imidlertid raskt tømmes, noe som har resultert i forslag om å bygge
et atomkraftverk for å skaffe den nødvendige energien. Det finnes en annen måte som går ut på å
bore hull ned i bakken og sende ned store mengder vanndamp. Uansett produksjonsmåte vil det bli
store miljøproblemer, bl. a. har Canada ingen sjanse til å overholde Kyotoavtalen mht. utslipp
av CO2.

Canadas miljøvernminister har uttalt: “Men det er ingen miljøvernminister på Jorda som kan stoppe
denne utviklinga fordi det er for mye penger knyttet til den”. Der som her? Med disse tre metodene
produseres det i dag ca. 2,3 millioner fat olje pr dag, ca. 3% av verdens oljeproduksjon, og
de forventer å gi ca. 4,5 millioner fat i 2020.

Jeg kvier meg for å kalle kull, oljeskifer og tjæresand for alternative energikilder når det er snakk
om å produsere olje av dem, fordi produksjonen krever så mye energi, i verste fall må man bruke
mer energi enn det den produserte oljen inneholder. Men det kan skje fordi det er olje man har
desperat behov for, i mindre grad energi.

Nevnte leder avsluttes slik: ”Dersom de høye prisene fører til mer effektiv produksjon, til utvikling
av nye energikilder som ikke forurenser og til mer økonomisk bruk av energien, er de et gode.
For da bidrar høye energipriser til en bærekraftig utvikling”. Dette er ønsketenkning. Det jeg har
skrevet foran, i all korthet, peker i stikk motsatt retning.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Stikkord

pris

strøm

energi


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering