EØS er et frontalangrep på arbeiderklassen

Troms Nei til EU arrangerte 15. september en konferanse om EØS. Stortingsrepresentant og tidligere Nei til EU-leder Sigbjørn Gjelsvik (Sp) innledet om «EØS og Norge etter Brexit».
Storbritannia er på vei ut, men titusentalls EU-bestemmelser gjør veien kronglet og vanskelig. Likevel mars neste år er utmeldingen en realitet.

Britene synes EØS-debatten i Norge er ganske merkelig, ettersom Norge kan forlate EØS «på dagen» og stå tilbake med en handelsavtale.Britene derimot har ikke hatt egen politikk på over 40 år. Nå vil britene bruke Brexit til å styrke demokratiet og gjenvinne nasjonal suverenitet. EØS er ikke noe alternativ. Som tidligere utenriksminister Boris Johnson sier det: «EØS er verre enn en katastrofe».

Og Johnson har rett. EØS er en tvangstrøye. En husmannskontrakt. Strukturen og dynamikken i EØS er antidemokratisk. EU lager regler, tolker regler og sanksjonerer regler som Norge bare må etterleve. Reservasjonsretten er bare en vits.
Egne partirekker kritiserer statsminister May for å være altfor villig til å la EU styre, og Labour tenker seg gjerne både «toll-union» og «det indre marked» med EU, men det britiske folk er tydelig på at EØS er uaktuelt. Folket vil ikke være underlagt ESA/EFTA-domstolen og nekter å godta EU-direktiver på løpende bånd.

Framdrifta for Brexit er fortsatt uavklart. Og for Norge er spørsmålet hva London tenker etter Brexit (utmeldelsen). Hvordan tenker britene å knytte seg til verden? Hvilke former for handel?
EU har inngått over 40 separate handelsavtaler uten at de landene EU handler med må avgi suverenitet.
I en nylig utgitt rapport mener en gruppe britiske økonomer at en «frihandelsavtale» a.la. Canada er mest gunstig for britene. Andre har lagt seg på «ingen avtale med EU». (Gjelsvik minnet om at «ingen avtale»-løsning ble foreslått av utredningen «Alternativ til dagens EØS-avtale» som i 2012 vurderte 8 ulike alternativ for et Norge utenfor EU/EØS).

I dag har nemlig mange land ikke handelsavtale med EU. USA og Brasil f.eks. baserer seg på WTO-regelverket. WTOs regelverk er omfattende, men kjøreregelen er at «beste vilkår» gjelder.
Generelt gjelder lave tollsatser på industrivarer i WTO. Derimot er tollbeskyttelse på f.eks. jordbruksvarer større. Norge har siden 1977 i praksis ikke hatt toll på industrivarer til EU.
Gjelsvik mener et tettere samarbeid i EFTA er klokt, ettersom alle land må være enige, og der f.eks. «nasjonalt jordbruk» kan ivaretas bilateralt (tosidig). Svært mange i Storbritannia er åpen for EFTA.
Etter kaffepause med grovt brød og nam-nam sjokoladekake fortsatte Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU, med «EØS og arbeidslivet».

Fri flyt av arbeidskraft er grunnprinsippet i EU, og med schengenavtalen flyter arbeidskraften lett over landegrensene. Den såkalte Laval-kvartetten, som er en betegnelse på fire dommer i EU-domstolen, slår fast at «fri flyt» går foran «arbeiderrettigheter». Og Vikarbyrådirektivet (bemanningsbyråer) legitimerer lavere lønn og større forskjeller i arbeidslivet.

For å illustrere hvordan EØS ødelegger det seriøse arbeidslivet viste Harper til et intervju med murer og firmaeier Erik Kornmo i Aftenposten 28. februar 2016:
«Det begynte med EØS-medlemskapet og fri flyt av arbeidskraft. Da firmaene begynte å hente inn billig arbeidskraft fra Øst-Europa, uten fagutdanning, ble prisene presset nedover og nedover. Til slutt måtte jeg gjøre som konkurrentene mine, jeg hyret arbeidere til et prosjekt, som fikk sparken når prosjektet var ferdig. Det føltes ikke bra, men det var eneste måtene å overleve på».

Harper siterte også Dag og Tid som 30.10.15 omtalte en rapport fra «Senter for lønnsdannelse» utarbeidet av forskere fra FAFO og SSB: «Om vi skal tru ein rapport, er lægre lønnsvekst, lægre produktivitet og større skildnader resultatet av EØS-avtalen. Kapitalistane vinn og fagforeningane tapar i det nye Noreg».

Les mer i Friheten.