“Bomb bomb bomb, bomb bomb Iran”

At John McCain omtales som «hedersmann» skyldes at pressekorpset elsket ham, men at den amerikanske «venstresiden» hyller ham er urovekkende. Ikke bare var han en krigshisser, han var også en fiende av arbeiderklassen.

I følge ordboka brukes betegnelsen «hedersmann» om en «aktverdig, respektabel mann». Mange sier dette om senator John McCain som døde 26. august, men det var ikke mye aktverdig ved denne republikanske hauken. Om McCain hadde fått viljen sin ville ytterligere millioner av mennesker vært døde eller drevet på flukt, og amerikanske kvinner ville dødd i tusentall på illegale abortklinikker.
«Normal» blant rabiate ekstremister
Kanskje er årsaken til ettermælet at McCain tross alt liknet en normal amerikansk republikaner til det siste, mens dagens amerikanske republikanere for lengst har glidd over i rabiat ekstremisme. Noam Chomsky kaller det republikanske partiet for «den farligste organisasjonen i verden», for skulle republikanernes politikk seire vil det bety slutten på menneskeheten. Intet mindre.
At John McCain hadde en høy stjerne blant journalister skyldes nok at han var en av svært få republikanere som åpent trosset Donald Trump. Er du Trumps fiende blir du lett journalistenes venn. McCains dårlige forhold til Trump skyldes at Trump ikke lot seg blende av McCains status som «krigshelt». Når Trump respektløst uttalte at for ham var en krigshelt en som ikke lot seg fange, var dette en blodig fornærmelse mot en som satt 6 år i vietnamesisk fangenskap. Derfor var da heller ikke presidenten velkommen i bisettelsen.

Men John McCain var ikke en mer «normal» republikaner enn at han utpekte den kristenrabiate ekstremisten Sara Palin til sin visepresidentkandidat i 2008. Så omtalte da også McCain seg selv som ”pro-life” og en ”Reagan Republican”, han fisket åpenlyst etter støtte fra Tea Party-segmentet. Vi trenger altså ikke ha illusjoner om at McCains «normalitet» ville lagt en demper på amerikansk drapslyst eller kristenrabiate kulturkrig, om han hadde vunnet valget.
Journalistene er i sorg

«Han var en hedersmann. Han hadde livskunnskap, innsikt og medmenneskelighet», sier Tove Bjørgaas, NRKs USA-korrespondent gjennom 8 år. Bjørgaas har markert seg som en middelmådig korrespondent, som stort sett har løst oppgaven ved å gjenfortelle det andre journalister sier. Derfor er hennes oppsummering lik de fleste journalisters. Bjørgaas hang til det anekdotiske unnslår seg heller ikke nå, hun bare må fortelle oss at McCain «alltid hadde tid til journalister fra mindre land. – Vi møtte ham ofte, blant annet da han hadde norske politikere på besøk.» Hun er tydeligvis smigret av at en amerikansk toppolitiker gidder å snakke med en journalist fra bittelille Norge.Men Bjørgaas beundring deles av hennes journalistkollegaer. Paul Waldman i Washington Post skrev "Det er rett og slett umulig å overvurdere den kjærligheten som grenser til tilbedelse, som journalister i Washington lenge hadde for McCain, og i stor grad fortsatt har." Kjærlighet gjør som kjent blind, et dårlig utgangspunkt for en journalist med oppgave å etterprøve makten. Det kan ikke være et pluss for journaliststanden når McCain selv omtalte dem som «my base».
Likevel er det umulig, selv for Tove Bjørgaas, å underslå et karakteristika ved John McCain: «Han var en «hauk», som de sier på engelsk. Han var for at USA skulle ha en aktiv militærrolle i verden, og var stort sett for at man skulle bruke makt når det var nødvendig.»

Det enkleste er krig
Ja, John McCain tok stadig til orde for at USA skulle intervenere, bombe eller likvidere de som utfordret amerikansk hegemoni. Det er ikke uten grunn at Jimmy Carter kalte ham en «uforbederlig krigshisser».
En opptelling av hans aggresjonsforslag mot andre land viser at McCain tok til orde for militær maktbruk mot minst 13 stater. Afghanistan, Nord-Korea, Irak, Libya, Syria, Iran … McCain sto alltid fremst i køen når det gjaldt å kreve bruk av militære maktmidler. McCain var en konsekvent forsvarer av den offisielle krigspropagandaen, f.eks. Saddam Husseins påståtte bånd til terrorisme og at Irak var i besittelse av «masseødeleggelsesvåpen».
I 2007 vakte han oppsikt på et valgkamparrangement. På spørsmål om når USA skulle sende ”en luftpostmelding” til Iran svarte McCain ved å omskrive tittelen på Beach Boys låten ”Barbara Ann”. ”Bomb bomb bomb, bomb bomb Iran” nynnet McCain til akkompagnement av bandet, og til jubel fra publikum.

Kanskje var McCain fremfor alt en hykler, en republikansk utenrikspolitisk hauk som sa at menneskerettigheter skulle være en viktig del av amerikansk utenrikspolitikk, mens han samtidig støttet krig etter krig som brøt med de samme menneskerettighetene. Selvsagt var han en varm venn av Saudi-Arabia, og lobbet aktivt for amerikansk våpensalg. Som takk donerte saudierne 1 million dollar til McCain Institute ved Arizona State University.
McCain, som på videregående skole gikk under kallenavnet "McNasty", hadde en lang og godt dokumentert liste av raseriutbrudd og ondsinnet mobbing bak seg. Et slikt raseriutbrudd ble offentligheten vitne til i 2015, da antikrigsgruppen Code Pink aksjonerte under en Senatshøring der krigsforbryteren Henry Kissinger vitnet. Demonstrantene var «low-life scum» i følge McCain.
Stemte konsekvent mot arbeiderklassen

John McCain satt 4 år i Representantenes Hus og 32 år i Senatet, men det er ikke mulig å finne en eneste lov som han har medvirket til som har vært til fordel for det store flertall av amerikanere.
McCain var en pålitelig støttespiller for den republikanske høyresiden. John McCain giftet seg til rikdom, og han fulgte opp ved alltid å stemme for skattelettelser for de rike, samtidig som han stemte for å kutte i føderale sosiale utgifter. Dette var en mann som tok en pause i kreftbehandlingen (finansiert av skattebetalerne) og satte seg på et fly for å avgi stemme, slik at 22 millioner mennesker kunne miste helseforsikringen.
Som sterkt høyrevridd republikaner forsøkte McCain å blokkere innføringen av Martin Luther King Jr. Day (MLK sin fødselsdag er offentlig helligdag og ble feiret første gang i 1986). Hvor mye venstre er den amerikanske «venstresiden»?
At journalistkorpset i Washington, og deres norske kollegaer, ikke evner å se bak «krigshelt»-imaget, dokumenteres nå daglig i nekrologer. Verre er det at den amerikanske venstresidens ledestjerne Bernie Sanders, og det nye stjerneskuddet Alexandria Ocasio-Cortez, begge uttrykker sin dype beundring for John McCain.

«John McCain var en amerikansk helt, en mann av anstendighet og ære og en venn av meg. Han vil bli savnet, ikke bare i USAs Senat, men av alle amerikanere som respekterer integritet og uavhengighet,» skrev Sanders på Twitter. Ocasio-Cortez var ikke snauere: «John McCains arv representerer et uovertruffent eksempel på menneskelig anstendighet», skrev hun samme sted.Dette er altså de fremste representantene for den nye amerikanske venstresiden, som millioner av underpriviligerte setter sin lit til, og som mange også utenfor USA håper skal gi USA en ny kurs. Da føles Donald Trumps knappe tweet langt riktigere: «Min dypeste sympati og respekt går til familien til senator John McCain. Våre hjerter og bønner er med deg!» Han uttrykker sympati med familien, men unngår klokelig å beskrive avdøde.Sanders og Ocasio-Cortez er altså så opptatt av å fiske stemmer blant amerikanske velgere at en krigshauk og fiende av arbeiderklassen opphøyes til amerikansk helt og hedersmann. Det lover ikke bra.
Kilder: “Chomsky: Republican Party 'most dangerous organisation on earth'”, bbc.com, 11.05.17, «NRKs tidligere USA-korrespondent om McCain: – Han var en hedersmann», nrk.no 26.08.18, ” McCain sings "bombs" to Iran”, reuters.com 19.04.07, Mehdi Hasan: “Despite what the press says, “Maverick” McCain has a long and distinguished record of horribleness”, The Intercept 27.07.17, “Code Pink makes McCain see red”, Aljazeera.com 30.01.15 , “Why the US ruling class mourns John McCain”, wsws.org 27.08.18