(22 - 2017) Som statsminister gjorde han Luxembourg til skatteparadis for global finansbusiness og multinasjonale selskaper. Nå fører han samme politikken i EU, ifølge Joly. Åpenhet og demokrati må vike for lyssky «skatteoptimalisering».
I sin grønne ungdom drømte Joly om et sosialt velfungerende Europa grunnlagt på demokrati, solidaritet og frihet til å reise, men må nå erkjenne at oligarkene (rikmennene) i dag lager EUs lover, og at EU er styrt av korrupte politikere, lobbyister og en spekulativ finanskapital. EU er nærmest et «parallell-samfunn», der et pseudo-demokrati i praksis er underordnet en dominerende kapitalmakt. Joly skriver:
«I stedet for samarbeidet vi drømte om, har landene i Europa kastet seg inn i en innbitt konkurranse for å berike seg på sine naboers bekostning. Konsekvensene er katastrofale og bare øker de negative tendensene vi kjenner til i våre respektive land. Ethvert politisk beslutningsrom, i Paris, Berlin eller Brussel, er faktisk blitt et rom for en finansiell tuskhandel hvor de mektigste konsernene, bankene og forsikringsselskapene, samt deres rådgivere og representanter, etter hvert er blitt de offentlige myndigheters foretrukne samtalepartnere».
Slik er Jolys beskrivelse av dagens EU, men i sin overraskende gode «analyse» glemmer hun selve logikken (drivkraften) i EU-konstruksjonen: Klasse- og utbytterstrukturen.
EU er et klassesystem, konstruert av det europeiske borgerskap (eiendomsklassen) med formål å tjene eiendomsklassens interesser og bekjempe arbeiderklassen. Sosial dumping, skatteflukt og massearbeidsløshet (arbeiderslaver) er avgjørende viktig for monopolene i deres innbyrdes kamp for profitt.
Konsernene bestemmer de politiske spilleregler i EU, og Junker er nettopp «dobbeltansiktet» de multinasjonale selskapene trenger i narrespillet om «det demokratiske EU».
EUs «maktesløshet», «handlingslammelse» og «likegyldighet» som Joly beskriver i boken, gjelder selvsagt ikke de private monopolene. Junker er en mester å bygge allianser. Han kjøpslår og smisker med alle politiske skygger, enten det er «sosialister» eller de tilhører den borgerlige høyresiden, sier Joly.
Som representant for franske De Grønne i EU-parlamentet er Joly skuffet over at «venstresiden» driver politisk faneflukt og faktisk ren høyrepolitikk. Venstresiden åpnet for sosial dumping, og den bidrar ikke mer for sosial rettferdighet og skatteharmonisering enn høyresiden: Skattekonkurranse er den viktigste drivkraft i ‘fellesmarkedet’ EU der «de offentlige budsjettene tørker inn», sier Joly.
EU er et organisert kleptokrati basert på juridiske megabløffer, hevder Joly. Et korrupt system uten at noen tar politisk ansvar. Hun utnevner Junker til arkitekt bak skatteflukt som et juridisk system i EU, selv om «de fire store» revisjonsrådgivingsselskapene Deloitte, Ernst&Young, PwC og KPMG i praksis ikke hadde bruk for han i deres «skatteoptimalisering» for de multinasjonale selskaper, men lot han likevel holde på.
«Junkers metode» går ut på å vite når man ikke skal vite. Det er slik den økonomiske-politiske makten fungerer i finansparadisene. Gjennomsiktighet er en stor bløff. Kontrollsystemene er pro-porma. Resultatet av «skatteoptimalisering» er at EU-landene årlig taper over 1000 milliarder euro i skatteinntekter, med store konsekvenser for velferdstjenester i de enkelte land.
Korrupsjonsjeger Joly setter egentlig hele EU på tiltalebenken, selv om hun utpeker Junker som «hovedaktør». EU står for en urettferdig økonomi, og EUs innbyggere har fått redusert levestandard. EU er «... et selvmorderisk kappløp i retning stadig lavere skatter til de aller rikeste og største selskapene», og «... noen få grafser til seg nye rikdommer som de har stjålet», skriver hun.
Boka er lesverdig, og gir god innsikt i et EU-system regjert av finansoligarker (de multinasjonale selskaper) der velferd (helse, utdanning, miljø, pensjoner osv.) gjøres til forretning (kjøp og salg) i et totalt deregulert marked.
«Ulv i fåreklær» er en overraskende voldsom breiside mot EU-systemet. Joly frykter «kommersialisering av demokratiets suverenitet» som hun utrykker det. I politiske avgjørelser har folket ingen innflytelse. EU-lovene (direktiv og traktater) er indirekte og direkte ført i pennen av en hær private lobbyister.
Joly etterlyser et nytt politisk kompromiss i Europa, et mer solidarisk og fullt ut demokratisk EU, fordi europeerne tror på EU, men ikke retningen unionen tar, sier hun. Et slikt kompromiss kan Joly bare glemme i dagens kapitalistiske klasse- og utbytterstruktur. EU er monopolenes prosjekt.
Når valgurnene («demokratiet») er fjernet, tar monopol-lobbyen kontrollen og utformer lovtekster i det skjulte tilpasset de multinasjonale selskaper. EU er ikke et arbeiderstyrt Europa på sosialismens premisser og prinsipper.
Selv om «Ulv i fåreklær» nærmest beskriver et «dystopisk» (marerittaktig) EU, tror Joly på en ny grønn vår, det hun kaller en fellesskapsorientert og økologisk sosialisme i Europa.
Overraskende at en EU-tilhenger skriver så sannferdig om EU. Så er da Joly fortsatt tro mot sin ungdoms drøm om et sosialt velfungerende Europa grunnlagt på demokrati, solidaritet og frihet, men den drømmen vil ikke EU oppfylle. Vær sikker.
Ei lesverdig og nyttig bok om EU, om et klasse- og utbyttersystem som tjener Big business på bekostning av folket.