(20 - 2017) Offentlige tjenester som skole og helse er gjengangere i politiske debatter. Men et tema som sjelden når opp i partilederdebattene, er de viktige vann- og avløpstjenestene.
Rent vann i springen og rent vann i naturen er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere og for at blant annet skoler og helseinstitusjoner kan holde åpent. Derfor er også vannpolitikk viktig.

Av direktør Toril Hofshagen, Norsk Vann

Kommunalt ansvar
Det er i hovedsak kommunene og kommunalt eide selskaper som sørger for vann- og avløpstjenestene. Ikke bare sørger de for å levere innbyggere, næringsliv, skoler og helseinstitusjoner en god tjeneste 24 timer i døgnet året rundt. De jobber også for å kunne levere vann og avløp til nye utbyggingsområder og en voksende befolkning, de jobber for å innfri stadig skjerpede krav til kvalitet og sikkerhet, og de jobber for å komme ajour med vedlikeholdsetterslepet. Uten vann og avløp stopper kommune-Norge, og uten vann og avløp stopper nasjonen Norge. Derfor er vannpolitikk viktig.
Store investeringsbehov
En ny rapport fra Norsk Vann viser at det er behov for å investere 280 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene i landet frem til 2040. Investeringene vil medføre en gjennomsnittlig økning i vann- og avløpsgebyret på 4 prosent årlig utover prisvekst. Det er kommunestyrene som vedtar størrelsen på gebyrene, som av ulike årsaker vil variere mye fra kommune til kommune. Men siden hull i nedgravde vannledninger ikke synes like godt som hull i asfalten og flassende maling på skolebygg, er det gjerne et større press for å prioritere mer synlige behov i kommunen. Derfor er vannpolitikk viktig.
Klimaendringer
Et endret klima er en stor utfordring for vannbransjen. Ekstremnedbør må fremover takles på andre måter enn å frakte det bort i avløpsledninger. Vannet må håndteres lokalt, med løsninger som grønne tak, infiltrasjon i grunnen, fordrøyning i dammer med videre. Det må avklares hvem som har ansvar for de ulike tiltakene og hvordan disse tiltakene skal finansieres. Det haster at statlige myndigheter utvikler et mer «klimatilpasset» regelverk, slik at kommunene får egnede rammebetingelser for den viktige jobben som må gjøres i lokalsamfunnene. Derfor er vannpolitikk viktig.
Fragmentert stat
I sum er det 40 lover som på ulikt vis regulerer produksjonen av vann- og avløpstjenestene i Norge. Utfordringene med regelverket er ikke antallet lover og forskrifter, men at det står hele 11 departementer bak reguleringen. Ingen av de 11 har en helhetlig kunnskap om sektoren, og ingen har et ansvar for å sikre at den statlige reguleringen er hensiktsmessig, samordnet og effektiv. Vi trenger en «vann-minister», dvs. at ett departement og én statsråd har et overordnet koordineringsansvar for den statlige forvaltningen på et sentralt samfunnsområde. Derfor er vannpolitikk viktig.
Store muligheter
Det store investeringsbehovet i vann og avløp gir spennende muligheter. Det er behov for flere kloke hoder og dyktige hender for å gjøre jobben, så vi må både utdanne flere og også omskolere fra andre bransjer som olje. Det er behov for mer bærekraftige og kostnadseffektive løsninger, så vi må satse på forskning og utvikling av ny teknologi.
I verden rundt oss er det enda større utfordringer på vannområdet enn i Norge, og det globale markedet skriker etter vannkompetanse og vannteknologi. En norsk vannsatsing kan skape en ny, viktig eksportnæring. Derfor er vannpolitikk viktig.

Vann og avløp - et satsningsområde

Terje Bjørlo

I denne utgaven av Friheten har vi på trykk en kronikk fra Norsk Vann, en interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca. 95 % av Norges innbyggere.
Ifølge kronikken er det behov for å investere 280 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene i årene fram til 2040. Investeringer i disse anleggene vil gi arbeid til mange mennesker innenfor flere fagområder. Det trengs teknikere og ingeniører til planlegging. Anleggsarbeidere, maskinkjørere, anleggsrørleggere og en rekke fagfolk er nødvendig for å utføre selve arbeidet. Og ikke minst er det behov for produksjon og innkjøp av mye forskjellig innsatsvarer, maskiner og utstyr.
Folkehelseinstituttet la for tre år fram en rapport som beskrev at store deler av ledningsnettet var i dårlig forfatning. Mye av ledningsnettet ble lagt i årene etter andre verdenskrig, men vi har også rør som har ligget mye lenger. I rapporten het det at mer enn 30 prosent av drikkevannet lekker ut før det når brukerne. Dårlige kloakkrør fører til at store mengder kloakk forsvinner i grunnen og ut i vassdrag, og kommer derfor ikke fram til renseanlegg. Overvann vil renne inn i kloakksystemet, og ved store nedbørsmengder vil det kunne overbelaste renseanlegg.
Gamle og dårlige ledninger fører til brudd. Det kan være irriterende plutselig å være uten vann. Mer alvorlig er det at lekkasjer eller brudd på ledninger gir en fare for forurensninger som kan føre til tarminfeksjoner. Siden vann og avløpsledninger som regel ligger i samme grøft, kan kloakk lett forurense drikkevannet. Det er anslått at forurensning i drikkevannsystemet er årsak til mellom 750.000 og en million tarminfeksjoner årlig. Mellom 30 og 40 prosent av sykdomstilfellene medfører minst én dags fravær fra jobb, så betyr det mellom 250.000 og 400.000 tapte arbeidsdager årlig.
At det er nødvendig med økt satsing på vann- og avløpssystem understrekes også i rapporten fra Folkehelseinstituttet. Her heter det at selv om andelen av nettet som er byttet ut er økt, så vil det ta 200 år før hele ledningsanlegget er byttet ut og har tilfredsstillende kvalitet.
Mye av arbeidet med utskifting av ledningssystemene bør utføres med offentlig ansatte. Dette er oppgaver som ofte i liten grad egner seg for å sette ut på anbud til private entreprenører. Man vet sjeldent hva som er i bakken fra tidligere gravearbeid. Da kan det fort bli store tilleggskrav, og regningen til det offentlige bli betydelig høyere enn det som ble gitt i anbudet.
Finansieringen skjer gjennom vann- og avløpsgebyr. Siden gebyrene skal gjenspeile de faktiske kostnadene, så har Norsk Vann beregnet at det er nødvendig med en årlig økning av de kommunale gebyrene for vann og avløp på fire prosent utover årlig prisvekst. Det kan være årsaken til at den nødvendige rehabiliteringen går tregt.