Illustrasjonsfoto: En plakat med Jean i Paris																							AP Photo/Yoan Valat, Pool
Illustrasjonsfoto: En plakat med Jean i Paris AP Photo/Yoan Valat, Pool

Jean Jaurés (JJ, 1859-1914) som var en fransk professor og sosialist, satt i flere perioder fra 1885 til 1914 i Det franske deputertkammer. I begynnelsen var JJ leder for de kalte ”possibilistene” (høyrefløy i venstrebevegelsen). Men snart ble han også en samlende skikkelse for alle sosialister. Videre fikk han status som en stor autoritet i den internasjonale arbeiderbevegelsen. 


JJ som vektla samarbeid mellom ulike politiske fraksjoner i stedet for tidligere obstruksjonspolitikk, ble møtt med stor respekt. Og ikke minst viktig: JJ ble et symbol på arbeiderbevegelsens evne og vilje til å prøve å avverge den truende krigsfaren! 
Som bakgrunn hadde JJ en solid utdannelse innen humaniora og var kjent for retoriske taler. I 1906 ble han berømt for å holde en duell gående med statsminister Georges Clemenceau (1841-1929) i hele to dager.


JJ sto fast i tradisjonen fra Den franske revolusjonen i 1789 med frihet, likhet og brorskap. Han var en klar antimilitarist, motstander av utvidelse av militærtjenesten og motstander av militærbevilgninger. Litt en provokasjon i et ”opphetet” politisk klima!  
JJ ønsket i stedet å omdanne det brutale, franske militærvesenet til et hjemmevernforsvar. Han mente at en slik milits ville være sterk i forsvar, men umulig å bruke på egen befolkning eller til angrep på andre land. Dette forslaget var et ledd i kampen mot krigen som truet. JJ talte og skrev mye om krigsfaren. Han gjorde iherdige forsøk for å få Den Andre Internasjonale til å vedta generalstreik samtidig i alle krigførende land i tilfelle krigsutbrudd! På dette punktet lyktes han ikke!


Hvordan skal vi forstå de siste decennier før verdenskrigen bryter ut i 1914?  Er det grobunn for å få militærvesenet omorganisert og dermed over i en ny ”støpeskje”, slik JJ foreslår? Og hvilket forhold har Frankrike til Tyskland og omvendt? Mon tro om vi blir litt klokere av å studere general og politiker Georges Boulanger (1837-1891)? Han var en åpenbar motpol til antimilitaristen JJ. 


Georges Boulanger (GB) har en omfattende krigserfaring. Han har deltatt i krigen i Indokina 1856, i Algerie, i Den italienske frigjøringskampen, i Tunisia og i Den tyskfranske krigen i 1870-1871. Har han tatt lærdom av krigens ”helvete”? Føler han avsky for krigspropaganda? Nei! 
Senere gjør GB karriere som fransk krigsminister med fokus på å innføre et antiparlamentarisk system. På programmet står også revansj etter nederlaget i krigen i 1871! Men karrieren tar brått slutt på en tragisk måte. I forsiden av avisen ”Le petit journal” i 1891 opptrer et sensasjonelt bilde av GB. Hva er det som skjer? En dypt fortvilet Georges Boulanger skyter seg. Hvor?  På kirkegården og foran en blomsterdekket grav til kvinnen han elsket. Bildet er som en grotesk scene i et gresk drama fra antikken! 


Hva med vår JJ? Lar han seg knuse av motgang? Hvordan klarer han seg i ”Stormen” i årene før verdenskrigen bryter? Jo! I 1904 grunnlegger han avisen L`Humanité, som blir et organ for sosialistpartiet. Videre har han helt fra 1890 vært med i en radikal gruppe som kjemper for ”renvasking” av artillerikaptein Alfred Dreyfus (1859-1935). Modig og dristig gjort!


Saken til Alfred Dreyfus (AD) var slik:
I 1894 ble AD, jøde av herkomst, arrestert og anklaget for spionasje. Anklagen gikk ut på at han hadde lekket hemmelige militæropplysninger til en tysk militærattaché i Paris. AD var helt uskyldig i anklagene. Det hjalp lite! Krigsretten ga han en hard straff: Forvisning til Djeveløya ved Cayennekysten! Der skulle AD være resten av livet. Så begynner rykter å svirre: Feil mann var dømt! Det var ikke AD, som var spion. Nei! En major fra adelen ble utpekt i spionsaken. 
Etter stort engasjement og rabalder både i og utenfor Frankrike og helt opp til Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) på Aulestad, opphever fransk generalstab omsider den falske krigsrettsdommen. Artillerikaptein Dreyfus kommer deretter tilbake til hæren. Han kjemper i Den første verdenskrigen (1914-1918). For krigsinnsatsen blir han forfremmet til Oberstløytnant. 


Historiene til GB og AD illustrerer forvirringen i det politiske miljøet like før verden blir kastet ut i krig. Saken til AD er som en ” giftig suppe” av angiveri og falske anklager, som florerer i militære kretser. Heller ikke vår JJ slipper unna anklagen til ”krigshisserne”. Enkelte høyreaviser går så langt at de fremstiller JJ som landsviker og tysk spion.


Så kommer den siste dagen i juli 1914. Det er dagen før verdenskrigen begynner. JJ sitter intetanende på en kafé i Paris. Plutselig blir han skutt av en høyrenasjonalist gjennom kafévinduet. Drapsmannen Raoul Vilain (1885-1936) blir fengslet, men frikjent for drapet fem år senere.     
Litteratur: Martin Nags private arkiv.

 

Stikkord

Jean Jaures


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering