Stepan Bandera-monumentet i Ternopil
Stepan Bandera-monumentet i Ternopil

 

Den 26. juni publiserte Dagbladets kommentator Einar Hagvaag artikkelen ”Franco skal flyttes”, som handler om hvordan mausoleet der fascistgeneralen og diktatoren Francisco Franco er begravet, skal gjøres til et historisk museum og forsoningssenter viet til ofrene i den spanske borgerkrigen. Artikkelen var informativ og velskrevet. Det var bare en hake ved den, nemlig at Hagvaag påstod at ”Ingen steder i Europa finnes noe liknende”, en påstand som ble forsterket med et utsagn fra en spansk politiker: ”Kan noen tenke seg et kjempestort minnesmerke over Adolf Hitler utenfor Berlin?”

Dette er faktisk galt. I Ukraina finnes det flere museer og minnesmerker som hyller den ukrainske fascistlederen Stepan Bandera. Og jeg tillot meg i den anledning å skrive følgende kommentar, som jeg bad Dagbladets debattredaksjon om å trykke (lenker som dokumenterer mine påstander er lagt til i ettertid):

”Hva med Stepan Bandera-museene?

Ingen steder i Europa finnes noe liknende skriver Einar Hagvaag i sin kommentar ”Franco skal flyttes” (25.6.), som handler om hvordan mausoleet der fascistgeneralen og diktatoren Francisco Franco er begravet, skal gjøres til et historisk museum og forsoningssenter viet til ofrene i den spanske borgerkrigen. Han tar feil. I dagens Ukraina foregår en utilslørt rehabilitering av 1930- og 1940-tallets fascister, blant annet ved at det bygges museer og reises minnesmerker til ære for dem.

I Vest-Ukraina begynte man å bygge museer og å reise minnesmerker til minne om fascistlederen Stepan Bandera (1909–59) allerede på 1990-tallet. Etter regimeskiftet i 2014 reises det minnesmerker over Bandera og andre fascistledere over hele Ukraina – samtidig som sovjetiske krigsminnesmerker raseres. Fascister og høyrenasjonalister marsjerer i ukrainske byer. I 2015 vedtok Radaen en lov som gjør det straffbart å kritisere 1930- og 1940-tallets ukrainske fascister og høyrenasjonalister, altså personer og organisasjoner som under annen verdenskrig drepte hundretusener av jøder og polakker. Nylig vedtok bystyret i Lviv å arrangere en tegnekonkurranse for barn der temaet var ”Ukrainske frivillige i SS-divisjonen Galicia”.

At man i Ukraina bygger museer og reiser minnesmerker til ære for fascistlederen Stepan Bandera er like forkastelig som om man skulle bygge et Adolf Hitler-museum eller reise et Heinrich Himmler-minnesmerke i Tyskland. Europeiske politikere, forskere og journalister velger imidlertid å tie om rehabiliteringen av fascismen i Ukraina.

Bjørn Nistad

Doktor i russisk historie

 

Kommentar fra Nistad

Jeg fikk ikke noe svar fra Dagbladet og ringte etter et par dager debattredaksjonen som opplyste at man ikke ville trykke kommentaren.

Jeg sa at jeg var forbauset over dette siden kommentaren min dreide seg om at Dagbladet selv hadde skrevet noe som beviselig er galt, samt at rehabiliteringen av fascismen i et europeisk land med 40 millioner innbyggere er en viktig sak. Dessuten påpekte jeg at alle mine påstander, for eksempel at det et flere Stepan Bandera- museer i Ukraina, lett lar seg verifisere ved et søk på nettet, for eksempel i Wikipedia.

Disse argumentene gjorde ikke inntrykk på Dagbladets debattredaksjon, som gjentok at kommentaren min ikke ville bli trykket.

Jeg sa da at jeg aktet å henvende meg til Faktisk, og bad om å få en skriftlig begrunnelse for hvorfor avisen ikke ville trykke kommentaren min, slik at begrunnelsen kunne vedlegges henvendelsen.

Debattredaksjonen lovet en slik skriftlig begrunnelse, og etter flere purringer fikk jeg følgende svar:

 

”Hei Bjørn

Her kommer avslag med begrunnelse, som avtalt på telefon.

Grunnen til at vi ikke tar inn innlegget er først og fremst at vi har begrenset plass, og vi må prioritere blant en rekke innlegg hver dag. Når vi velger å ikke prioritere ditt innlegg, handler det om at det ikke svarer direkte på Hagvaags kommentar, men tar utgangspunkt i en ikke-essensiell setning, på siden av poenget i den. Hva som er liknende og ikke-liknende Franco-mausoleet er et spørsmål om definisjoner, uten fasitsvar, men ikke en debatt vi velger å prioritere i denne omgang.

Vennlig hilsen

Andreas Økland”

 

 

Jeg stusser på denne begrunnelsen. Et av hovedpoengene – for ikke å si hovedpoenget – i Hagvaags kommentar var at Spania, i motsetning til resten av Europa, ikke har tatt et fullstendig oppgjør med fascismen, slik Franco-mausoleet viser. I den forbindelse burde det være et viktig poeng at ett europeisk land – Ukraina – beveger seg i stikk motsatt retning av resten av Europa ved å rehabilitere fascismen. At museer og minnesmerker som hyller en erklært fascist som Stepan Bandera, utgjør en klar parallell til Franco-mausoleet turde være udiskutabelt.

Jeg har henvendt meg til Faktisk med denne saken, og er spent på om man der vil foreta seg noe, og i så fall hva.

Jeg vil faktisk påstå at Dagbladet, i likhet med resten av de etablerte massemediene, bevisst desinformerer publikum.

Dagbladet og andre norske massemedier, som har et liberalt-globalistisk verdigrunnlag, jakter med lys og lykter etter at som kan oppfattes som uttrykk for høyreekstremisme og fremmedfrykt, som de bruker til å diskreditere politikere, partier og bevegelser som gjør opprør mot EU, globalisering og nedbryting av nasjonalstatene.

Et uforsiktig utsagn fra en tredjesekretær i Marine Le Pens Front national eller en lokallagsleder i Alternativ for Tyskland utløser krigsoverskrifter i en avis som Dagbladet og tolkes som et bevis på at farlige krefter vinner frem.

Og samtidig nekter Dagbladet å informere publikum om at det foregår en utilslørt rehabilitering av fascismen i et europeisk land med 40 millioner innbyggere!

Dette er selvfølgelig ikke tilfeldig. Da Maidan-protestene mot Viktor Janukovitsj’ regime brøt ut høsten 2013, og titusener av ukrainere krevde at Ukraina skulle slutte seg til EU og Vesten, heiet vestlige politikere på opprøret, og vestlige massemedier fulgte utviklingen i Ukraina nær sagt fra time til time. Da det viste seg at det vestligstøttede statskuppet i 2014brakte krefter som stod for alt annet enn vestlige verdier til makten, og Ukraina ble kastet ut i kaos og borgerkrig, trakk vestlige politikere seg skremt tilbake, og vestlige massemedier lot et taushetens lokk synke ned over landet.

Sannsynligvis kommer det ikke noe ut av henvendelsen til Faktisk siden dette angivelige kontrollorganet deler de etablerte massemedienes liberal-globalistiske verdigrunnlag og har forsvar av dette verdigrunnlaget som sin fremste oppgave. Men man kan aldri vite. Kommer det et svar fra Faktisk, vil jeg selvsagt videreformidle dette.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering