Egypts president,  Anwar Sadat, USAs president Jimmi Carter og den israelske statsministeren Menachem Begin i Washington, 1979. Det var under fredsavtalen mellom Israel og Egypt.			AP Photo/Bob Daugherty, File
Egypts president, Anwar Sadat, USAs president Jimmi Carter og den israelske statsministeren Menachem Begin i Washington, 1979. Det var under fredsavtalen mellom Israel og Egypt. AP Photo/Bob Daugherty, File

Kunstneren Bjørn Richter, Siljan, er opprørt over Israels terror i sine okkupasjonsområder i artikkelen «Barn/Gaza» i TA 07.08.2018. Det er han ikke alene om i Norge. Fra solid støtte fra folket i Norge og andre land har de fleste skiftet side til sympati for palestinernes sak, folket uten land.


Israel-venner deler ikke Bjørn Richters synspunkter og kaller de «en serie ekstremt ytterliggående anklager mot Israel». De ber leseren å sette seg inn i Israels historie. Det er et godt utgangspunkt. Jeg har for kort tid siden lest og anbefaler Sidsel Wold som hadde en enorm hengivenhet for Israel fra Kibbutz til korrespondent i Midtøsten. Hennes bok «Landet som lovet alt – Min israelske reise» er meget balansert og til å lære av om Israel fra en arbeiderparti stat som hadde alles sympati til en reaksjonær og rasistisk apartheid stat.


Terroristen som ble statsminister
Menachem Begin var leder av terroristgruppa Irgun og stod for sprengningen av Kong David Hotellet i Jerusalem i 1945, hvor 90 mennesker ble drept. Under den etniske rensingen i 1948 ble nærmere en million mennesker drevet på flukt, da begikk den samme terroristgruppa massakre mot landsbyen Deir Yassin 9. april 1948 der 254 barn, kvinner og gamle ble myrdet. Hat-kampanjen og drapet på FNs fredsmekler, svensken Folke Bernadotte, etter at staten Israel var dannet. Den jødiske terroren begynte i første halvdel av 1900-tallet og fortsatte med gradvis overgang til statsterrorisme etter at staten Israel var dannet.
Israelsk statsterrorisme var den første terror på norsk jord med drapet på Lillehammer 21. juli 1973 der Ahmed Bouchikhi spaserte med sin høygravide kone på en åpen gate. Et rovmord på et uskyldig menneske skutt med 13 skudd. Fem israelske tjenestemenn ble dømt til beskjedne fengselsstraffer og etterpå benådet av kongen i statsråd.


Under Gaza-krigen desember 2008 til januar 2009 anmeldte 6 norske advokater israelske ledere og militære ledere for krigsforbrytelser. Norge hadde kompetanse og ingen rettslige hinder for å ta saken, men Det nasjonale statsadvokatembetet for organisert kriminalitet henla saken 6.11.2009 etter en helhetsvurdering. Her ser vi norske bekvemmelighetshensyn beskytter krigsforbrytere. Folkeretten gjelder ikke for Israel.
Palestinsk terror
Palestinernes terroraktivitet startet først i begynnelsen av 1970-tallet da den 25 år gamle studenten Leila Khaled kapret et passasjerfly fra Trans World Airlines på vei til Tel Aviv. Flyet måtte lande i Damaskus. Ingen mennesker ble skadet, og Leila Khaled ble berømt og oppnådde oppmerksomhet for palestinernes kamp for en egen stat.


Selotene
Fra terrorismens historie blir jeg overrasket over at de første terroristene var de jødiske selotene som på Jesu tid kjempet mot Det romerske imperiet. Selotene var religiøse og politiske fanatikere, sin tids fundamentalister. De myrdet i folkemyldret romerske tjenestemenn og jødiske kollaboratører med en dolk kalt sica som de hadde skjult i sine kjortler. Apostelen Simon var seloten Simon, «Simon iveren» hørte til den selotiske bevegelsen. En annen kjent person var Judas Iskariot som tilhørte selotene og en frittstående gruppe kalt sikariene. Jesus følgesvenner på korset var seloter som hadde bedrevet skattestreik og oppfordret til opprør. Jesus ble betraktet som opprører fordi han utfordret det jødiske presteskapets økonomiske interesser. Han var en sikkerhetsrisiko og ble utlevert til den romerske dommeren.


Ved Jerusalems ødeleggelse i år 66 e.Kr var opprøret vellykket til å begynne med, men utviklet seg til et blodblad og selotene trakk seg tilbake til ørkenfestningen Masada og slo i hjel sine pårørende og begikk kollektivt selvmord, dvs drepte hverandre 960 mennesker i år 73. En liten gruppe kvinner og barn gjømte seg og overlevde massakren. I staten Israels krigsromantikk skal visst nok fallskjermjegerne og kadettene sverge troskapseden på Masadafjellet.

Les mer i Friheten.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering