Professor emeritus Jon Hellesnes (til høyre) har hatt sitt virke ved Universitetet i Tromsø, ved Høgskulen i Volda og som gjesteforeleser ved universitet i Tyskland og USA. Han er medlem av Det norske Vitenskapsakademi. Bildet er i forbindelse med mottakelse av Språkprisen for nynorsk i 2010																									Foto: Berit Roald / Scanpix
Professor emeritus Jon Hellesnes (til høyre) har hatt sitt virke ved Universitetet i Tromsø, ved Høgskulen i Volda og som gjesteforeleser ved universitet i Tyskland og USA. Han er medlem av Det norske Vitenskapsakademi. Bildet er i forbindelse med mottakelse av Språkprisen for nynorsk i 2010 Foto: Berit Roald / Scanpix

Jon Hellesnes er professor emeritus i filosofi. Han har en stor litterær produksjon bak seg. I den siste boka si «NATO-KOMPLEKSET-Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet» går han svært grundig til verks med å analysere og sette søkelys på den farlige dobbeltmoralen og hykleriet som rår grunnen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge er blitt et haleheng til USA, uten tegn til sjølstendig sikkerhetspolitikk.   


I boka si legger ikke Hellesnes fingrene mellom i analysen av den nye kalde krigen, som i grunnen ikke er ny, den har vart noen år nå. Situasjonen i dag er dessuten farligere, til og med verre enn den vi hadde under Reagan-perioden i første halvdel av 1980-åra. At konflikten i dag ikke følger klare ideologiske skillelinjer, gjør den enda farligere og mer uforutsigbar. Gjennom 14 korte og konsise kapitler over 132 sider gir Hellesnes innsiktsfulle analyser av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Atomvåpen, atomkrigen og dens konsekvenser blir nøye drøfta.  


Frykten for krig som brer seg er velbegrunna. Norge er blitt militarisert på en måte som er direkte farlig. Omlegginga er innført uten debatt, så å si administrativt. For mange har latt det skure, altfor lenge. Norge står nå i fare for å bli et krigsteater, for atomkrigen, i nær fremtid.  


I 1990 kom det til en overenskomst mellom Gorbatsjov, Bush sr. og utenriksminister Baker om at Sovjet skulle trekke seg ut av østblokkstatene. Et samla Tyskland skulle inn i NATO. Men ytterligere utviding av NATO skulle ikke skje. Men nettopp det skjedde, det ble utviding helt opp til grensa til Russland. I dag har NATO 29 medlemmer og flere skal det bli. Organisasjonen har blitt fordobla. Dessuten samarbeides det tett med flere land, eks. Ukraina, Georgia og Colombia. NATO opererer «Out of area», første gang var i Bosnia i 1995. Vesten har ført en politikk med militær innsirkling og økonomisk utpressing av Russland som har ført inn i en ny kald krig. Alt i 1997 skrev den kjente amerikanske sikkerhetseksperten George F. Kennan  (1904-2005) i New York Times  at en utvidelse av NATO med tidligere østblokkland kunne bli skjebnesvanger.   

 
NATO-pakten ble stiftet 4.april 1949. Den skulle tuftes på prinsippene i FN-pakten fra 1945. Den skulle virke avskrekkende. Angrep på ett medlemsland skulle ses som angrep på alle.  Alliansen skulle bestå av frie og uavhengige stater. Alle land skulle fritt kunne stå frem og  kritisere NATOs politikk. Alt dette er i dag utvannet eller forsvunnet. I stedet er medlemslandene blitt vasall-stater under USA. Norge må i dag delta i kriger i Afrika, Midtøsten, Asia mm. Dette er sjølsagt ikke i Norges interesse.


I USA er både republikanerne og demokratene dominert av krigsretorikk og har vært det i flere år. Dette har smittet over på lederne i de europeiske NATO-land. De er klakører for USA. Mangelen på motforestillinger og moderasjon er skremmende. Storkrigen rykker nærere, som en oppvarming er krig mot Iran satt på programmet. Annulleringen av atomavtalen med Iran er ledd i dette. En slik krig vil være uforutsigbar og ha lett for å spre seg. 


Mange er enig om at de store selskapene i USA har kjøpt det politiske systemet. Slik skaffer blant andre våpen- og krigsindustrien seg kontroll med politikerne. Resultatet er en aggressiv krigsretorikk, for å lette kravet om stadig flere våpen og mer opprustning. Slik tjener den ene på den andre.

 
Norge er ikke bare NATO-medlem, men har flere tosidige-bilaterale avtaler med USA. Norge har radarstasjoner, lytte- og peilestasjoner, satellittstasjoner, spionskip osv. i Nord-Norge, kloss opptil den russiske grensen. Fra disse installasjonene overvåkes aktiviteten i Russland. Mye går som rådata rett over til USAs etterretning og til Pentagon. Slik forsynes USA med krigsviktig informasjon. Det blir sagt, og med rette, at Norge er den nest viktigste etterretningspartneren til USA. Alt dette gjør sjølsagt Norge til et førsteklasses kjernevåpenmål.   

 

Les mer i Friheten.

Stikkord

nato

bok


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering