(1 - 17) Vi kan dele arbeiderbevegelsen i to deler, den revolusjonære og den revisjonistiske. Marx og Engels utviklet teorien for den revolusjonære bevegelse gjennom skrifter som ”Det kommunistiske manifest” (1848) og det monumentale verket ”Das Kapital (Kapitalen, første av tre bind 1867). Tyskeren Eduard Bernstein (1850 – 1932) regnes som den fremste revisjonisten. (Revisjonisme = revisjon av marxismen. Dette ble grunnlaget for den sosialdemokratiske bevegelse).


Under den russiske revolusjon i november 1917 (ledet av Lenin og bolsjevikene) fikk arbeiderbevegelsen en mektig spore av stor betydning for arbeiderne over hele kloden. I Norge var Arbeiderpartiet et revolusjonert parti. Men på partikongressen i 1923 skjedde en splittelse. Vi fikk to partier, Arbeiderpartiet og Norges kommunistiske parti NKP. NKP førte den revolusjonære linje videre og gjør det til denne dag. Arbeiderpartiet derimot valgte en annen kurs (revisjonisme).
Men Arbeiderpartiet forfektet lenge radikale, ja også revolusjonære, standpunkter. Dette speiles både under dannelsen av Christoffer Hornsruds regjering i 1928 og i Johan Nygaardsvolds regjering i 1935. Regjeringserklæringene den gangen vitner om dette. Under 2.verdenskrig ble den revolusjonære retningen i arbeiderbevegelsen styrket. Dette skyldtes Sovjetunionen og kommunistenes innsats mot nazismen og fascismen. I 1945 innledet DNA og NKP samlingsforhandlinger. Initiativet kom fra fagbevegelsen. Fra deler av DNA førte man trolig disse drøftelser for å kunne få kontroll med NKP. Man var redd for kommunistene, de var dyktige og sikre i sin sosialistiske skolering. Forhandlingene strandet. Men nye initiativ til samling kom, det siste i 1947, det såkalte ”Vestfossen – forslaget”.
Fra nå av skulle tragiske ting skje. DNA fjernet seg enda mer fra sitt marxistiske grunnlag. Den 29.februar 1948 entret Gerhardsen talerstolen ved Kråkerøy i Østfold. Der lyste han NKP i bann. Han beskyldte kommunistene for å representere en fare. Talen er uhørt og enestående. Beskyldningene var grunnløse. Vi kan i dag spørre, hvilket press hadde Gerhardsen vært utsatt for? (For DNA var mer enn Gerhardsen, det var Hauge, Lange og Lie. Det ble brukt alle midler, om de var lovlige eller ulovlige spilte ingen rolle). Kråkerøy – talen var et vannskille. Den sådde tvil og usikkerhet inn i arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen. Den spredte en giftig atmosfære.
I 1949 skjedde en ny tragedie. Et Nordisk forsvarsforbund ble gitt på båten til fordel for NATO. På DNAs landsmøte ble delegatene utsatt for et voldsomt press. Ved et regelrett kupp greide de å få enstemmig tilslutning til NATO – pakten.
NATO er i dag en aggressiv og provoserende militærallianse. At tidligere DNA – leder Jens Stoltenberg er generalsekretær er tragisk, men hører med i bildet av DNA.
Historien viser at DNA har hatt en lang glideflukt mot høyre. Men vi kan ikke frakjenne de all ære. De satset på en velferdsstat. Gerhardsen var opptatt av hjemmene, at det skulle skje materielle forbedringer. Og det gjorde det. Det kom både kjøleskap, vaskemaskin og Folkevogn. Man var opptatt av en utjevning av levestandarden. Dette lyktes i noen grad. Forskjellene minket. Både på 1960 – og 1970 – tallet førte DNA en økonomisk politikk påvirket av Keynes (keynesianisme). Dette betydde at staten skulle bruke penger. (Ut fra tankegangen: Økonomisk vekst drives av forbruk).
Toneangivende krefter i DNA var (og er) tilhengere av EF, EU og nå EØS. Men to ganger har folket talt og satt bom for norsk EU – medlemskap. Det som gjenstår er en utmelding av EØS. Norge er altfor bundet av EU og dets direktiver.
DNA har lett etter nye klisjeer som skal sikre velgere. Dette gjelder også andre sosialdemokratiske partier. I England fikk vi ”New Labour”. Disse flosklene er uten virkning, det bare styrker høyrekreftene rent allment. Glideflukten mot høyre har åpent og skjult fortsatt. Med nyliberalismen (Milton Friedman) på 1980 – tallet (først Willoch, så Harlem Brundtland) begynte problemene for sosialdemokratene for alvor. Utjevningspolitikken stoppet opp. Gradvis skulle forskjellene igjen begynne å øke. Igjen skulle man se ulikhetene på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. DNAs flørt med det nyliberale har skapt en dyp mistillit til sosialdemokratene. Det medfører mindre glød, det blir flere ”velgere på vandring”, alt er på det uvisse. Vi skal merke oss at det politiske språket, ordene og uttrykkene, har forandret seg. I Norge styrkes høyresiden, ikke minst Frp. I praksis har vi fått privatisering og konkurranse på alle plan. Alt som har med staten og det offentlige, som før var grunnpilaren, har blitt undergravd og nedvurdert. F. eks. er oljeselskapet Statoil nå gitt nytt navn, Circle K. Slik er det med så mye. Vi blir forsøkt lurt trill rundt. Virkningene har vært katastrofale.
Utfordringene er mange. Arbeidsløsheten er blitt større. Folk har stor gjeld på grunn av boligspekulasjonen. Unge og unge par har vanskelig for i det hele å få seg skikkelig bolig. Denne politikken er farlig, og politikerne må nå bruke de virkemidler de måtte ha, for å stoppe den.
Globaliseringen spiller avgjørende inn. Markedet vinner. De multinasjonale selskaper vinner over folkestyret. Dette er en hovedutfordring for arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen.


Trenden må snus. Derfor kan også DNA bli tvunget inn på en ny kurs. Dette blir ikke enkelt, men de samfunnsmessige forhold kan tvinge seg på. DNA har en historie da de var revolusjonære. Senere kom en sving mot høyre, dette førte til splittelser (NKP i 1923) og avskalling (SF i 1961). Likevel må DNA igjen vise ansvar, stå frem og arbeide for fred, likestilling, utjevning, nei til globalisering, nei til EU og EØS, slik som NKP, Rødt og SV gjør. SP kan også spille på dette laget.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering