VÆR ELLER KLIMA
-
Figuren viser befolkningsvekst i de ulike verdensdeler -
En ting er sikker: Været kan ikke styres. Derimot kan det varsles. Det norske meteorologiske institutt ble grunnlagt 1.desember 1866.
Første direktør var professor Henrik Mohn. Ved «Bergens-skolen» 1918-19 ble moderne meteorologi født. Under ledelse av professor Vilhelm Bjerknes ble «polarfront-teorien» utviklet. Senere kom datamaskinene og regnekraften. Været kan i dag forutsies med en god trend for 10 døgn. Varslene spres på ulike måter. Den mest effektive måten i dag er trolig gratistjenesten Yr. Neste år vil nye regnemaskiner settes i drift. De skal kunne varsle kraftige lokale regnbyger bedre. Slike kan gjøre stor skade ved raske flommer.
Værvarslingen i Norge er god. Likeså er beredskapen på alle nivå god. Slik kan målet om å redde liv i regelen nås. Å berge verdier kan nok av og til være vanskeligere.
Klimaforskerne setter seg høye mål. Temperaturen skal ikke stige mer enn 1.5°C innen 2100. Det tas høyde for å kunne styre Jordas globale klima 80 år inn i framtida. Målingene av CO2 mengdene i atmosfæren siden 1958 viser jevn stigning. Empiriske målinger av temperaturen viser og stigning. Men det er mer variasjon i kurvene, ingen jevn stigning. Dette viser at det ikke er noen enkel sammenheng mellom CO2 og temperaturen på Jorda.
Hvorfor stiger CO2 – mengden? Vesentlig fordi Jorda har en befolkningsvekst. Dette krever mer energi. Fossile brennstoff er lett tilgjengelige, de er billige og derfor konkurransedyktige. Sammenholdes kurvene for CO2 i atmosfæren og Jordas befolkningstilvekst finnes et nøye sammenfall. Så lenge folketallet i verden øker er det vanskelig å begrense bruken av CO2. Befolkningsveksten er størst i Asia, så følger Afrika og dernest Latin – Amerika. I Nord-Amerika og Europa er egen tilvekst lav. Hva skal til for å få mindre vekst i folketall? Svar: Levestandarden i de fattige land må heves.
Været er vanskelig å styre, enda verre er det med klimaet. Hva kan gjøres? Svar: Vi må prosjektere godt. Ingen bebyggelse i flom/rasfarlige områder. Kommunikasjonsårer må sikres. Flomvern må noen steder bygges og bruer forsterkes. Kartlegging av risiko må gjøres grundig.
Levekår i mange deler av verden må bedres. Det må bli slutt med å bruke u-land bare som råvareleverandør og billig arbeidskraft. U–hjelpen m.m. må styrkes. Norge kan være med. Men dette forutsetter at også de rike må begynne å betale skatt.
Referanser: Wikipedia -
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Kommentarer
blog comments powered by Disqus