• Hjem
  • Arkiv
  • Kultur
  • 50 år siden drapene på Robert F. Kennedy og Martin Luther King
Martin Luther King jr. og Robert F. Kennedy
Martin Luther King jr. og Robert F. Kennedy

50 år er gått siden drapene på Martin Luther King jr. og Robert F. Kennedy. Robert F. Kennedy og Martin Luther King jr. stod hverandre nær. Snart skulle ondsinnete krefter konvergere mot dem, den første fordi han traktet etter presidentembete, og King fordi han gav den andre sin fulle støtte.


Begge ønsket å avslutte USAs engasjement i Vietnam. Og begge ville avskaffe raseskille og segregasjon. Høyreorienterte krefter hatet dem begge. Mange fryktet for attentater mot de to. Sjøl var de klar over faren de svevde i, men begge fortsatte som før. King bygde sin kamp helt og fullt på det ikkevoldelige. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1964. Få, om noen, hadde fortjent den mer. Han delte prispengene med andre borgerrettsforkjempere i USA.
I mars 1967 lanserte senator Robert Kennedy en fredsplan for Vietnam. Etter dette uttalte han seg ofte mot krigen. Martin Luther King støttet straks senatorens arbeid. Den 4.april 1967, i Riverside Church i New York City og senere ved en stor fredsmarkering samme sted, lovet King all mulig støtte i kampen mot det amerikanske engasjement i Vietnam – krigen. Alt i januar 1966 hadde King fordømt krigen, men ulike former for motstand, også blant de fargede, hadde tvunget ham til å tone dette ned. Også makthaverne i Washington rettet angrep på King for dette.


Den 30.januar 1968 startet Tet – offensiven. Dette gav startsignalet til fornyet kamp fra antikrigsbevegelsen i USA. I 1968 skulle det være presidentvalg. Eugene McCarthy var en av dem som hadde erklært seg som presidentkandidat for demokratene. Den 16.mars 1968 kunngjorde også Robert F. Kennedy sitt kandidatur. Martin Luther King gav straks sin fulle støtte. Den 31. mars trådte president Johnson overraskende frem i en fjernsynstale og trakk seg fra det kommende presidentvalg. Samtidig kunngjorde han reduksjoner i bomberaidene mot Nord-Vietnam. Og at han ville søke forhandlingsveien for å finne en løsning på krigen. Dette skjedde etter en voldsom kritikk av presidenten.
I april reiser King til Memphis for å gi støtte til streikende renholdsarbeidere. Den 4. april 1968 er han innkvartert på Lorraine Motell. Dagen før har King holdt en av sine berømte taler, «I have been to the mountaintop”. Om kvelden 4.april skytes King ned da han står ute på balkongen på motellet sammen med noen av sine medarbeidere. Han dør kort tid etter.


Etter en tid etterlyses James Earl Ray, en notorisk kriminell som har flyktet fra et fengsel, for mordet. Den 8.juni 1968 pågripes Ray i London. Han tilstår drapet, men trekker senere tilståelsen tilbake. Den 10.mars 1969 dømmes Ray til 99 års fengsel for drapet. Ray dør i fengsel i 1998 uten å ha fått sin sak prøvd på nytt. I 1997 tok Martin Luther Kings familie kontakt med Ray for å gi han en ny rettssak. Bakgrunn: Familien trodde ikke lengre at Ray var Kings morder.
Det hevdes at Ray skjøt King fra vinduet i et hybelhus vis a vis Lorraine Motell. Bevisførselen er mangelfull. Det kunne finnes en geværskytter til, gjemt i noe buskas foran motellet. Det meste taler for at det lå en konspirasjon bak mordet. Det meste taler for at Ray også deltok i dette. Men han var så langt fra alene Så vel mafia, ekstreme høyrekrefter som FBI er mistenkt for å ha en hånd med i komplottet. Og for å tildekke saken i etterkant.
Våren 1968 deltok Robert F. Kennedy i primærvalgene med henblikk på å få nominasjon som presidentkandidat. Han sørget svært over King og var deprimert. I slutten av mai holder han valgkampanje i statene Oregon og California.

 

Les resten i Friheten!

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering