Illustrasjonsfoto: Ap leder Jonas Gahr Støre under talen på Utøya. 																Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Ap leder Jonas Gahr Støre under talen på Utøya. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Problemet med Jonas Gahr Støre er ikke at han er rik. Det er politikken det er noe galt med.

Igjen har Jonas Gahr Støres personlige rikdom blitt et tema. Bakgrunnen er at Støre selv, midt i fellesferien, følte behov for å gå offentlig ut med opplysninger om egen økonomi. I følge politiske kommentatorer gjorde han dette for å forebygge at valgkampen neste år skulle bli som den forrige, der Støres personlige formue ble et tema.
Mange valgkampmedarbeidere opplevde at velgere var skeptiske til at en riking som Støre var AP-leder og statsministerkandidat. For et parti med «arbeider» i navnet ble det litt vanskelig å fronte politikken med en mangemillionær til rors.
Trygve Hegnar, som i følge sitt eget blad Kapitals rikingliste har en formue på 3 milliarder - 3.000.000.000,-, tar Jonas Gahr Støre i forsvar. I en lederartikkel i Finansavisen oppjusterer han imidlertid Støres egne anslag. Støres formue er ikke på 72 millioner, men på «minst 100 millioner», sier Hegnar.
Ikke rik, bare velstående
Hvor mange millioner må du ha for å være rik? I følge milliardær Hegnar er ikke 100 millioner nok til å bli klassifisert som rik, velstående er en mer korrekt betegnelse. Sett fra en milliardærs ståsted er altså ikke Støres rikdom spesielt imponerende. For en vanlig lønnsmottaker stiller det seg kanskje annerledes?
«Kritikken fra mange i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet som går på at Gahr Støre ikke har den rette arbeiderbakgrunn, er klart dum og urimelig», skriver han. Støre kan jo ikke velge sin egen familie. Formuen er arvet fra en far som var skipsmegler og en morfar som var bedriftseier.
I følge Hegnar er ikke dette et problem. «For en politisk begavelse som Jonas Gahr Støre, har det heller ikke vært nødvendig å gå gradene fra AUF og oppover til partileder, statsråd og statsministerkandidat.»
Støres «begavelse» trumfer altså klassebakgrunn og tidligere partitilhørighet. Som vi vet meldte Støre seg inn i AP først i 1995. Til Dagbladet sa han i 2008 at «det var en magefølelse om hvor jeg hører hjemme politisk».
Hvor ligger Støres «politiske begavelse»?
Arbeiderpartiets svakeste kommunevalg etter 1945 kom i 2003, da partiet fikk 27,5 %. Meningsmålingene det siste halvåret har vist en oppslutning til dels langt under dette. I følge en analyse på nettstedet pollofpolls er Arbeiderpartiets hovedproblem lavere velgerlojalitet enn konkurrerende partier.
Det er mulig at Støre, blant en del tradisjonelle AP-velgere, har et imageproblem med en formue i 100-millionersklassen. Men det er jo politikken som er Støres problem, og som gjør at stadig færre ser på AP som sitt parti.
Støre fremstår rett og slett ikke som en tydelig opposisjonsleder, i betydning av en politiker som fremmer en alternativ politikk. Derfor har velgere som ønsker en venstredreining søkt mot SV eller til Rødt, mens en stor gruppe potensielle AP-velgere har satt seg på gjerdet i mangel på begeistring for dagens Arbeiderparti.
Det er Bjørnar Moxnes og Audun Lysbakken som er venstreopposisjonens ledere på Stortinget, mens Støre opptrer som en sentrumspolitiker på leting etter allianser og kompromisser.
Støre er en «blairist»
Jonas Gahr Støre står ikke i opposisjon til dagens politiske hovedkurs.
Støre har tidligere vist hvor han står politisk: Han stiller seg bak EUs nyliberalisme, støtter kuttpolitikken i Europa, han støtter krigspolitikken til NATO, og han har helt til det siste støttet anbuds- og privatiseringspolitikken som ødelegger offentlig sektor.
For eksempel tok Jonas Gahr Støre et klart standpunkt for EUs knallharde krav overfor gjeldsofferet Hellas i 2015:«– Hellas har fått en slags ukelønnsavtale med EU. Først må de gjøre jobben, så får de ukepenger. Det er krevende og brutalt, men det er mulig å forstå at det må være slik», sa Støre. I 2015 skulle landet tvinges til bl.a. å privatisere strømnettet, endre reglene for kollektive lønnsforhandlinger og streikelover, og til å opprette et uavhengig privatiseringsfond. Sosialdemokraten Støre mente altså at «det må være slik». Den greske arbeiderklassen er muligens uenig.Derfor er Jonas Gahr Støre en «blairist», dvs. en europeisk høyrevridd sosialdemokrat i tradisjonen etter Tony Blair. Sosialdemokratiske partier i Europa som følger denne kursen skrumper kraftig inn.
Kilder:«Trygve Hegnar: - Gahr Støre viser ikke alt», Finansavisen 27.07.18, «- Jeg var ung og søkende», Dagbladet 17.09.08, «Har AP kurs mot 2003?», pollofpolls.no 28.07.18, «Ap-Støre støtter EU», i Klassekampen 15.07.15

Arbeiderpartiets nye 9. april

Illustrasjonsfoto: Oslo 22. april 1940. Tyske soldater gjør innkjøp i bakerforretning, og blir ekspedert av ung kvinne. FOTO: Krigsarkivet / NTB scanpix

Da 9. april 1940 banket på den norske døra, satt Arbeiderpartiet med regjeringsmakta.
H. Boye Svendsen
Det foregående året hadde varslene og...


Arbeiderpartiets nye 9. april

Tidlgiere amerikansk president, George W. Bush, poserer med militært personell, like før talen « Mission Accomplished » 1. mai 2003, på hangarskipet USS Abraham Lincoln																Foto:Wikimedia/White House photo by Paul Morse

(24 - 2017) Norge må klart ta sine reservasjoner i forhold til NATO mot militære eventyr; mot utplassering av USA-offiserer og soldater i Norge fordi...















RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media