friheten

avisa med Nyhetene bak Nyhetene - 77. årgang

Jeremy Corbyn, Bernie Sanders og Gahr Støre																											Montasje Friheten/REUTERS/Francois Lenoir/File Photo/Robin Buckson/Detroit News via AP
Jeremy Corbyn, Bernie Sanders og Gahr Støre Montasje Friheten/REUTERS/Francois Lenoir/File Photo/Robin Buckson/Detroit News via AP

(19 - 2017) Fra en rødgrønn regjering har vi fått en blåblå, og hadde Gahr Støre fått sine prioriterte ønske oppfylt og KrF ville være villige til å dele seng og bord med AP, kunne en rødblå regjering være mulig. 

Er alle mulige kombinasjoner i norsk politikk tenkelig? Ikke bare teoretisk, men også i praksis? Derom handler mye av dagens valgpolitiske debatt i tv, radio og presse. For vi er visselig og antakelig for alltid, havnet i den koalisjonspolitiske hengemyra der enhver redningsaksjon uansett politisk gehalt, blir hilst velkomment. Men tilbake til overskriften et øyeblikk – finnes det skillelinjer i en politisk geografi der grensene mellom sentrale ideologier stadig overskrides?

Men hva med en rødrød - en regjering som faktisk er mer interessant enn man skulle tro ved første blikk – det forteller nemlig at alternativene på venstresiden ikke finnes – alle venstrepartiene hører faktisk hjemme i samme sekken. Bortsett fra NKP, men er det noe alternativ, da? Og så mangler vi vel også et alternativ til – blåbrunt. Eller mangler vi egentlig det?
Klassesamfunnet som forutsetning for demokratiet,
La oss se litt på de klassiske skillelinjene og grenseoppgangene i dagens politiske landskap. I hovedsak handler det om en venstre- og en høyreside, men så har de fleste demokratiske land lagt inn et sentrum. USA er et markert unntak med sine to partier som begge tilhører høyresiden. Til og med en ytterliggående høyreside.
En forutsetning for demokratiet som politisk styringsmodell, er at samfunnet er polarisert – at det er et klassesamfunn med motsetninger som folket kan avgjøre gjennom valg med støtte i og etter lov og regler konstituert i en grunnlov. Det landet som regnes som demokratiets hjemland, var et typisk polarisert klassesamfunn – ja, sågar et slavesamfunn. Stater med ett parti, eller flere partier som står på samme ideologiske side, er ikke demokratier, men heller ikke nødvendigvis diktaturer. Dette gjelder også den partiløse staten – demokratiet oppstår når statens innbyggere står ovenfor valget mellom motstridende ideologier, mellom politiske partier med vesentlige, ideologiske forskjeller – kulturelt, økonomisk, sosialt og etnisk. Kort sagt hva vi kaller et klassesamfunn, og at dette valget styres ved konstitusjonell stemmerett og gjennom et organisert valg. Så kan man selvsagt også si at å ønske og velge en ettpartistat – eller en partiløs stat, også er et demokratisk valg dersom det er folkets vilje.
Det dysfunksjonelle demokratiet
Under denne synsvinkelen er staten USA et dysfunksjonelt demokrati. US-amerikanerne har i realiteten ingen alternative politiske partier eller ideologier å velge mellom – i beste fall kan man snakke om personvalg, men dette blir ganske illusorisk ettersom personvalg fungerer etter sine forutsetninger best i små, oversiktlige samfunn. I et av verdens største samfunn blir personvalget dominert og styrt av de aller rikeste med de største ressursene til å benytte manipulering, demagogikk, suggesjon og hjernevask i reklame, presse og tv-programmer forut for ‘valget’. Sjelden er dette bedre demonstrert enn ved landets siste presidentvalg.
Det dysfunksjonelle ved et styre som seiler under demokratiflagg uten å være det, er mangelen på en opposisjonsfløy. Forskjellen mellom demokratene og republikanerne i USA er ytterst små i de sentrale nasjonale sakene, men kan bli tydeligere i ubetydelige spørsmål. Omtrent som mellom Høyre og Frp i Norge – enighet i ideologiske spørsmål, småkrangling og moderlig snapping når valpen tar til pattene etter å ha fått tenner.


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

 

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard
Redaktør: Terje Bjørlo
Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgivar: Norges Kommunistiske Parti
Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2017 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media

FRIHETEN
Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng me og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Avisa vert utgitt av Noregs Kommunistiske Parti, og er den enaste avisa som vart etablert illegalt under 2. verdenskrig som fortsatt utgis.
Avisa skriv ikkje om det du finn i alle andre avisar, og det er nok derfor me opplevar auke i både tingarar og laussal.
Avisa, ho er systemkritisk og analytisk, djuptgåande og skriv om alle emner. Avisa kjem to gonger i månaden, vil du tinga ho?

Harald Øystein
,
ansvarleg redaktør