Illustrajonsfoto: En ung Cherokee-indianer i tradisjonell bekledning. Bildet er fra 30. november 1942. Foto: Scanpix/AP Photo
Illustrajonsfoto: En ung Cherokee-indianer i tradisjonell bekledning. Bildet er fra 30. november 1942. Foto: Scanpix/AP Photo

Den nord-amerikanske indianerbevegelsens kamp i Sør Dakota, USA: For 45 år siden i dag startet urfolkets okkupasjon av Pine Ridge-reservatet, Sør Dakota, USA. I dag feires de modige aksjonene mot undertrykkelse. Noen ofret livene sine i kampen for rettferdighet.


Kilder: tysk/engelsk Wikipedia, samtale med Aleksander Zalewski
Pine Ridge-reservatet heter Oglala Oyanke på Lakota-språket. Det er sørvest i South Dakota på grensen til Nebraska. Arealet er 11 000 km2 og strekker seg ut i Oglala Lakota- og Jackson counties; som kan sammenliknes med norske kommuner nesten uavhengig av Frp og Høyres kommunekart. Hovedstad er Pine Ridge. I demokratenes primærvalg i 2016 får Sanders over 50 % i Oglala-Lakota.
Arbeidsløshetsraten i reservatet er 85 %. I 2002 lever over 40 % av familiene under grensen for fattigdom i USA, der grensen i 2013 ble definert utfra en antatt årsinntekt på 11 490 US-dollars og 23 550 for en familie på 4. Selvmordsraten er om lag 4 ganger høyere enn snittet i USA. Mange familier har verken strøm eller telefon. Med en forventet levealder på 47 år for menn og bare litt over 50 år for kvinner er levealderen for innbyggerne i reservatet blant de laveste på den vestlige halvkulen.
Om lag 75 % av husholdningene i Pine Ridge lever av tradisjonell småvilt-jakt og sanking av villfrukt, røtter og nøtter. I selvbergingsjordbruket forekommer hagebruk i mindre grad. Noen av produktene selges til andre Lakota-familier eller i byene rundt reservatet.
Historie: Pine Ridge-reservatet var først en del av »Great Sioux-reservatet«, som del av Fort Laramie-avtalen i 1868. Den omfattet et territorium på 240.000 km² i Sør Dakota, Nebraska og Wyoming. I 1876 brøt US-regjeringen 1868-avtalen ved å åpne 31.000 km² av Black Hills-arealet for private interesser. I 1899 ble resten av Great Sioux-reservatet delt opp i 7 atskilte reservat: Cheyenne River, Crow Creek Indian, Lower Brule, Rosebud, Sisseton, Yankton og Pine Ridge Reservation.
I 1911 ble Pine Ridge-reservatet ytterligere redusert: Som følge av Allotment Act ble Bennett County tatt ut av reservatet. Selv ikke i dag anerkjennes det av Oglala-indianerne. Over 50 % av folket i Bennett County er Oglala, men kun 33 % av landet tilhører dem. US-regjeringen la beslag på 1383 km² av reservat-området i 1942, som da var i privat eie, for å etablere bombe-test-området »Badlands Bombing Range« for US Air Force. 125 familier måtte flytte vekk fra hjemmene sine, som da ble utsatt for massiv test-bombing.


Etter krigen ble deler av området brukt til artilleri-øvingsfelt for nasjonalgarden i Sør Dakota, kalt »Badlands gunnery range«. Med Public Law 90-468 ble et området på 818, 91 km² gitt tilbake til reservatet i 1968. Området var da forurenset av blindgjengere. I 2008 vedtok US Air Force å investere 1,6 millioner dollar i opprydding. De siste mest kjente blindgjengerne ble sprengt kontrollert, 3/10-2011. Uansett fikk aldri jordeierne god nok erstatning.
Reservatet er et av de fattigste områdene i USA. På 1970-tallet hersket borgerkrigstilstand der. Dick Wilson var stammehøvding for Oglala Lakota i reservatet fra 1972 til 1976. I hans regjeringsperiode kom det til flere voldelige og borgerkrigsliknende konflikter med nye AIM; American Indian Movement. De fleste AIM-aktivister kom ikke fra reservatene. Dessuten kom politistyrker og folk fra FBI. Flere forsøk på å avsette Wilson mislyktes.
AIM-aktivister okkuperte Wounded Knee-området i reservatet, 27/2-1973, like etter et mislykket forsøk på å avsette Wilson fra en offentlig stilling som stammehøvding. I 1975 var det en skyte-episode i reservatet ved Jumping Bull Ranch, der 2 FBI-agenter, Ronald A. Williams og Jack R. Coler og 1 AIM-aktivist ble skutt. Blant 4 AIM-medlemmer som ble tatt på grunn av skyte-episoden, ble to løslatt straks, for den ene ble tiltale trukket, for den 4., Leonard Peltier, ble det livsvarig fengsel i en spesielt omstridt straffesak, som fikk oppsikt i verdenspressen. Hendelsene er filmet flere ganger.


Filmen Smoke Signals; »Røyksignaler« ble laget i reservatet. Handlingen i Thunderheart; »Halvblods«, spillefilmen om de såkalte skuddvekslingne i Pine Ridge 1973 er inspirert av hendelser ved Wounded Knee i 1973 og regissøren Michael Apted sto bak dokumentaren Incident at Oglala. I 2008 belyste den sveitsiske filmen No More Smoke Signals situasjonen i reservatet med radiostasjonen KILI som det sentrale punktet.
Arbeidsplasser i reservatet oppstår etterhvert via bedrifter som markedsfører produkter fra urfolket i USA. Tanka Bar er en tradisjonsrik rett av bøffelkjøtt og tranebær og tilbys i 3000 filialer i 49 US-stater. Dette utvikles gjennom firmaet Native American Natural Foods, som etableres av Karlene Hunter og Mark Tilsen. Et annet firma som utvikles i reservatet er Lakota Solar Enterprises, som framstiller solarmoduler til oppvarming og kokeplater. Det ble etablert av en etterkommer av Lakota-høvdingen Red Cloud (Rød Sky), Henry Red Cloud. 

 

Les mer i papirutgaven av Friheten eller på eAvisa


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media