James Mattis																						AP Photo/Manuel Balce Ceneta, File
James Mattis AP Photo/Manuel Balce Ceneta, File

Knut Melenthin: Trump avsetter Mattis og muligens trekke USA ut av Afghanistan. Mattis sender avskjedsbrev som US-forsvarsminister.


De siste dager preges av et nytt Trump-show: Etterat han 18/12 erklærte USAs tilbaketog fra Syria, ble det 20/12 fart på rykter om Afghanistan og halvering av US-soldater der. Samme dag forsterkes dramaturgien når forsvarsminister James Mattis går av. Den pensjonerte og 68-årige generalen i marine-infanteriet er i tillegg til visepresident Michael Pence trolig den eneste politiker av betydning som har vært i Trump-teamet fra tiltredelsen i januar 2017, om vi ser bort fra Trump-slektningene. Mattis har stått for sterk tilstedeværelse i geo-strategiske brennpunkt og for en kurs som behandler Russland og Kina som USAs hovedfiender.


Blant tiltakene som er meldt, er det viktige forskjeller. Tilbaketrekking av om lag 2 000 US-soldater fra Syria er åpenbart definitiv og skal starte umiddelbart. Men ikke noe er sagt om når prosessen skal være avsluttet. Anonyme militær-kilder forteller samtidig at USA vil stanse luftangrep mot syriske mål, som har ført hundre- eller tusenvis collateral damages. Fra 2015 har US Air Force satt inn over 100 000 bomber og raketter mot Syria og nabolandet Irak.


Det er ingen offisiell bekreftelse på viljen til å redusere troppene i Afghanistan fra 14 000 til 7 000. Og enda mindre en enkelt formulert tidsfrist. Da kan det ikke utelukkes at det kun er et politisk signal til Taliban, som kontroller store deler av landet. Via USAs spesial-utsending Zalmay Khalilzad forhandles intensivt med Taliban i De Forente Arabiske Emiratene. Siste runde i samtalene gikk for få dager siden. Da var også Saudi-Arabia og Pakistan med. De tre nevnte landene hadde ennå diplomatisk kontakt med «fundamentalist-emiratet» i Afghanistan da USA i 2001 gikk aktivt inn i den afghanske konflikten.


Taliban er ikke villig til direkte samtaler med Kabul-regjeringen så lenge det er utenlandske tropper i landet. I 3-dagers-forhandlingene i Abu Dhabi kom angivelig forslaget fra arabisk side om 3-måneders våpenhvile, som skal åpne for direkte kontakt mellom Taliban og Kabul. En ikke altfor forpliktende erklæring fra USA om å være rede til tilbaketrekking kan være et bidrag for å lette på denne planen.


Fra begge partiene i US-kongressen og europeiske Nato-allierte ble det som skal se ut som en overraskende og ukoordinerte erklæring om tilbaketog fra USA, kommentert med skrekk og gru. Frankrike vil holde fast på stasjonering av om lag 1 000 soldater i Irak og Syria. Israels sjef Netanyahu er derimot roligere: Han vil ikke bare fortsette å angripe «iranske stillinger» i Syria, men utvide dem og virker helt trygg på US-amerikansk støtte.
Karin Leukefeld: Gave til Erdogan: US-president Trump erklærer tilbaketrekking fra Syria. Frykt for tyrkisk innmarsj i Nord-Syria.


Trumps erklæring, 18/12-18, møtes med skepsis i US-amerikansk UD og forsvarsdepartement (Pentagon). For kort tid siden sa utenriksminister Michael Pompeo og forsvarsminister James Mattis at US-Army og eksperter blir i Syria for å hindre Iran i å øke sin innflytelse i regionen. Offisielle talspersoner for Det Hvite Hus mener tilbaketrekking vil ta 100 dager. 20/12 tvitret Trump: «Skal USA være politi i Midtøsten uten å få annet igjen enn tap av kostbare liv og misbruk av milliarder av dollars på beskyttelse av andre?»


Allerede tirsdag 18/12 sa presidenten at «IS er knust i Syria. Dermed er det ikke lenger noen god grunn for US-arméen å bli i landet». Planen er ikke ny. Allerede i mars 2018 meldte US-presidenten om tilbaketrekking og sa at andre nå bør bekymre seg om Syria. Talskvinne i Det Hvite Hus fortsatte å understreke at USA har startet å hente troppene hjem og «allerede er i en ny fase i operasjonen». Underforstått: «USA vil fortsatt samarbeide med sine allierte for å hindre radikale IS-terrorister i å okkupere land og få finansiell støtte. Det må stanses nå for å hindre dem i å passere våre grenser».


I det Hvite Hus heter det at Trump kom fram til beslutningen etter samtale med Tyrkias president Erdogan. Anonyme kilder sier til New York Times at det ikke stemmer. Det er uklart om tilbaketrekking inngår i en «regional deal» noe som antydes av Demokratenes senator fra Minnesota, Timothy Kaine.


Talsperson for en kurdisk-dominert militær-allianse, SDF, Abd Al-Karim Umar, advarte mot kaos i regionen om USA trekker seg ut. Det muliggjør et tyrkisk angrep mot områder øst for Eufrat. I så fall er det ikke mulig å holde kontroll på fengsler med tusenvis IS-krigere, også flere fra Europa, som da vil være på frifot, ifølge Umar. SDF kalles offisielt USAs allierte i kamp mot IS. På spørsmål fra Deutschlandsfunk om hvem som tjener på tilbaketrekking sa direktør i stiftelsen Vitenskap/ Politikk, Volker Perthes, 20/12: «Assad og hans regjering styrkes. Kurderne kommer i klemme og må trolig svært raskt ta kontakt med Damaskus for å få til en avtale». Men ifølge Perthes blir ikke det forhandlinger mellom likeverdige parter.


Maria Sakharova, talskvinne for russisk UD, hilste meldingen fra Trump velkommen. 18/12 sa hun det skaper mulighet for en politisk løsning i Syria. Men Moskva vil gjerne vite hva USA mener med «neste fase» som starter med tilbaketrekking fra Syria nå. USA har fra 2014 vært illegalt i Syria, uten å støtte seg på resolusjoner i FNs sikkerhetsråd eller invitasjon fra regjeringen i Damaskus.


Karin Leukefeld, Knut Melenthin, Junge Welt

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering