En motdemonstrant til de hvite nasjonalistene holder opp en plakat under årsmarkeringa for Charlottesville 12. august i år, Washington, D.C., USA											 REUTERS/Jim Urquhart
En motdemonstrant til de hvite nasjonalistene holder opp en plakat under årsmarkeringa for Charlottesville 12. august i år, Washington, D.C., USA REUTERS/Jim Urquhart

Ett år etter i Charlottesville, Virginia, USA: Nye konflikter når Heather Heyer minnes. Det er motstand mot nytt navn på park og fjerning av statue av Robert E. Lee-statue og historiske Sørstats-symbol, men også økende motstand mot Trump.
Før årsdagen for ny-nazistenes marsj i Charlottesville 12/8-18 erklærte derfor byråd og staten Virginia unntakstilstand. Til sentrum var kun to veier åpne. I sentrum var det forbudt å bære sverd, øks, stenger, kjegler, eksplosiv, fyrverkeri, men ikke gevær og pistol. I tillegg til politiet stilte 700 mann fra nasjonalgarden i universitetsbyen med 50 000 innbyggere, i realiteten en «øy i Trump-land», men også en av få valgkretser der Hillary Clinton tapte mot Sanders i demokratenes
De høyre-ekstreme gikk i fjor utover det de på forhånd sa til myndighetene. Allerede bruken av slagordet «Samling av alternative høyre-krefter (Alt-right)» viste det. Men høyrekrefter i USA er langt fra enhetlig. Voldsbruken for ett år siden sto mange av de tilreisende for. I tillegg til hakekors og andre nazi-symbol, så vi mange sørstatsflagg. Felles er selvforståelsen av å tilhøre «den hvite rase», følelsen av overlegenhet overfor andre amerikanere og viljen til å ta tilbake sin dominans med røttene i slaveriets Amerika. Flere deltakere for ett år siden stilte med automatpistol og maskingevær.


På andre siden mobiliserte anti-rasister, i stor grad byens egne innbyggere. Alt fredagen før høyre-møtet i 2017 var det sammenstøt. Det eskalerte dagen etter. Unntakstilstand ble erklært av byrådet allerede før den tillatte marsjen offisielt startet i «Emancipation Park». Alle møter ble erklært oppløst og politiet begynte å rydde gater. Først da kom det drepende angrepet fra en ung ultra-høyre-aksjonist. 32-årige Heather Heyer ble drept i fjor da James Alex Fields med overlegg kjørte i stor fart inn i en gruppe demonstranter. 19 ble skadet, 5 av dem kritisk. 21-årige Fields ble i juni 2018 tiltalt for hatkriminalitet og overlagt drap. 


2 timer etter drapet sa Trump noe om hendelsene uten å være konkret: «Amerikanere må stå sammen og fordømme hatet»- «På det skarpeste fordømmer vi volden på begge sider».
Utspillet kritiseres av folk i Trumps eget parti som «uforholdsmessig relativisering». Så kom 3 selvmotsigende uttalelser fra presidenten. 14/8 advarte han mot rasist-vold: «Ku-Klux-Klan, nynazister, «hvit makt» og hat-grupper krenker det som er dyrebart for amerikanere». Dagen etter forsvarte han imidlertid uttalelsen, 12/8, og snakket om «skyld på begge sider og at ikke alle deltakere i «alternative høyre» er nynazister og rasister».                  
«Sjefsstrateg» og propagandist for ultra-høyre i USA, Stephen Bannon, ga trolig rådene til Trump som førte til relativiserende uttalelser om Charlottesville-hendelsene, 12/8-17. 18/8-2017 gikk Bannon av som «strategisk rådgiver».
Om det var en hovedgrunn til hans avgang, vet vi ikke, men uansett viser Charlottesville hva voldelig rasisme kan føre til. Demokratiske bevegelser på grasrot mot krig, vold, rasisme og klasseskiller trengs nå. Antisosialister og anti-kommunister har tendensen til å ty til vold når klasseskillene blir tydeligere i og med utvidelse av kapitalens friheter, kutt i velferd, svekking av lokaldemokrati og arbeidsmiljø.  


Demonstrasjoner i Washington DC på ettårsdagen
De siste ukene før årsdagen i 2018 planla nynazister ny markering i Chalottesville. Men kun initiativtaker til høyremarsjen i 2017, Jason Kessler, sto på »til det siste« for ny provokasjon.  Da også han ble nektet av byrådet, satset han på Washington DC, Lafayette Square, foran Det Hvite Hus. På forhånd var det ventet noen hundre deltakere og motdemonstranter.
Men ifølge New York Times, 13/8-18, «druknet hvite »overmennesker« i folkehav av motstand mot rasisme». De få høyre-kreftene forlot DC lenge før opprinnelig planlagt.
Richard Spencer er beryktet som høyre-ekstremist, etter feiring av Trumps valg-seier i 2016. Sammen med likesinnete løftet han høyre arm i nazi-hilsen. Senere bagatelliserte han det hele som «spøk under fuktig feiring på valgnatten».
Uansett viser vold og hat i Charlottesville hva som kan komme til overflaten under framvekst av høyre-populisme. Motgift er bevegelser for sosial rettferdighet, reelt demokrati, mot krig, rasisme og målrettet arbeid for aksjonsenhet blant freds- og framstegskrefter. Trumps første utspill ble altså kritisert fra flere hold som «uforholdsmessig relativisering».
Anti-hat-demonstranter i DC overveldet rasistiske høyre-ekstremister i Washington D.C.
Mark Gruenberg leder Washington DC-kontoret til People´s World. Han er korrespondent i DC for  landsomfattende aviser og utgir Press Associates Inc. (PAI), en nyhetstjeneste for amerikansk fagbevegelse.
Gruenbergs referat stemmer med inntrykket vi fikk fra NRKs kveldssending samme dag. Han får fram sosiale grasrot-bevegelser vi nå ser i USA. De kan bli avgjørende for utviklingen nå. Det trengs tilbakeslag både for Trump-siden og demokratiske hauker på samme tid. Ellers vil en svekket Trump kun styrke en kald-krigsretorikk, som tjener de militær-industrielle.   
«Antallet deltakere for og mot «voldelig rasisme» talte for seg selv, 12/8-2018 i DC. Vi var overveldende mange flere. Det var planlagt møte for «Alternativt Høyre 2» på Lafayette Square i DC, ved Det Hvite Hus. Deres hoved-supporter, Donald Trump, spilte golf på en av banene sine i New Jersey mens en kjempende gruppe på litt over 20 hvite «overmennesker» paraderte i DC. En taler blant anti-volds-demonstranter i Freedom Plaza, på flere kvartalers avstand, må ha underdrevet kraftig da hun sa at «vårt arrangement er 6 ganger større».


Begge demonstrasjonene gikk fredelig for seg og et stort antall politifolk sørget for at avstand mellom dem ble holdt. Mye av området nord for Det Hvite Hus var stengt av politibiler med varsellys, dumpe-lastebiler og busser.
11/8-18 «tvitret» Trump at «Opptøyer i Charlottesville for ett år siden førte til meningsløs død og splittelse», men han sa ikke noe om hvite «overmennesker» som var voldelige eller at den drepte var en ung kvinne, Heather Heyer, som hadde protestert mot rasistisk hat- og volds-ideologi. Hadde han gjort det, ville demonstrantene ikke trodd på ham, for de mente Trump selv hadde tent hatets flamme; «Trump. Rasist. Forræder» sto det på en plakat. Motstand mot voldelig rasisme var fellesnevner for protestene: På en annen plakat leste vi: «Forent Høyre forener alt som er galt».
«Vi kan ikke neglisjere nazistene», sa Amanda Duzak, i USAs sykepleierforbund, NNU.  Hun hyllet initiativet til liknende protester i Boston og Chicago i fjor, som begge mobiliserte over 40 000 mennesker. 
Baltimore-pensjonist Jay Daviss var en av flere som sammenliknet USAs AltRights eller «ultra-konservative» med IS-terrorister. På plakater så vi nazikors overmalt med forbudsskilt.  
«Normalt ville jeg ikke bry meg om slike tapere», sa en kvinne som ikke ville oppgi navnet sitt, men plakaten hennes sammenliknet ultra-konservative med nazister og KKK-folk, der det het: «De tapte sine rasekriger og vil tape denne også, men med Dr Martin Luther King: «Det er tider da taushet er svik. Mobbere er tapere, så tider vil komme som blottstiller dem».
«Fra DC sender vi et budskap: Vår styrke er enhet og mangfold», sa pastor og aktivist for borgerrettigheter, Graylan Hagler; «Washington DC viser mangfold, ikke fiendtlighet overfor fremmede. Vi står opp mot hatet fra disse dårene i Det Hvite Hus og i Kongressen som prøver å voldta nasjonen vår». Flere plakater spilte på Trumps slagord: «Make racism wrong again» ble båret av en pensjonist fra offentlig tjeneste, som hadde reist helt fra Rochester i nordre del av staten New York fordi «det er så viktig for meg».


David Classen, ung lærer fra New York, medlem i bilarbeiderforbundet, sa det slik: «Når folk trenger solidaritet, stiller jeg». Han hadde reist dit med 29 andre fra New York i 3 biler.
«Jeg støtter folk som vil stanse nazistene», sa Adam Simpson, i forbundet for ingeniører og teknikere med en rød T-skjorte merket «Fagforening gir makt».
«Vi må gå ut mot rasisme og ideer om hvit overlegenhet. Vi må vise rasistene at vi er her», sa ex-ansatt i service og fagorganisert pensjonist Dolly Kildee fra Montgomery, Maryland. 
Som vanlig i massemønstring av Trump-motstandere, var det noen som berørte andre saker. En talte sterkt for palestinerne. Flere bar t-skjorter mot diskriminering av seksuelle legninger, og Black Lives Matter holdt eget møte før hovedgruppen sluttet seg til på Freedom Square.  Fra Metodistkirkens progressive fløy kom en stor gruppe under hoved-parolen «FRED».


En progressiv jødisk gruppe fra DC bar en kjempedukke, kledd i mørkerød rettskappe. Den framstilte Trumps kandidat til Høyesterett, Brett Kavanaugh. På transparent med hvitt på mørkeblå duk, smykket med Davidstjerne, kunne vi lese: «Vi overlever deg». 
Leah Widemanns plakat: «Stans våpenvold. Vi krever politi uten våpen». - «Har vi noen gang hatt president, som likte journalister bedre enn nazister?» het det på en plakat, båret av en ung advokat. 
Talere og plakater minnet også om 32-årige Heather Heyer, som ble drept da en nynazist med overlegg kjørte inn i mengden av mot-demonstranter, drepte henne og skadet over 20 personer. Nynazisten sitter nå fengslet, tiltalt for overlagt drap.
«Vi må vise henne respekt i dag», sa en mann og viste til sin plakat som viste til arbeidet for å minnes Heather Heyer i Charlottesville: Vi så bildet hennes, omgitt av blomster, på fortauet.

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media