Illustrasjonsfoto: Drammenbanen mellom Asker og Drammen, innslaget på Lieråstunellen. 								Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Drammenbanen mellom Asker og Drammen, innslaget på Lieråstunellen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Stortinget skal seinere i år behandle EUs jernbanepakke IV. Dersom Stortinget vedtar jernbanepakke IV, er den siste spikeren i kista slått inn for offentlig drevet jernbane i Norge. Med denne jernbanepakka vil arbeidet for full konkurranseutsetting av jernbanedrifta bli nådd.


Jernbanepakke 1 ble vedtatt i EU allerede i 1990. Det var før EØS-avtalen var fremforhandlet. Som kjent trådte EØS-avtalen i kraft 1. januar 1994. Jernbanepakke 1 ble implementert i Norge i 1996/1997, og åpent opp for konkurranse på sporet. Det skjedde ved å skille infrastruktur og jernbaneverket.

 


Jernbanepakke 2 i 2007 åpnet for full liberalisering av gods på bane. Dette skulle gi økt konkurranse. Målsettingen var mer gods på bane. Nye selskaper dukket opp, men gikk etter hvert konkurs. Cargo Net la ned halvparten av godstoga på Sørlandsbanen. På Raumabanen går det ikke lenger godstog. Godstrafikken på bane er halvert siden 2007.
To år etter jernbanepakke 2 kom jernbanepakke 3. Den åpnet opp for konkurranse når det gjelder grenseoverskridende trafikk.


Nå står kampen om jernbanepakke IV, som ble implementert i EU i 2016. Med denne pakka får vi full liberalisering og konkurranse på persontrafikk på alle jernbanespor i Norge, om ikke Stortinget benytter seg av reservasjonsretten. Dersom Stortinget vedtar jernbanepakke IV, så har Stortinget gjort et irreversibelt vedtak. Om reservasjonsretten benyttes kan Stortinget likevel konkurranseutsette persontrafikken. Men samtidig kan Stortinget på et senere tidspunkt endre dette vedtaket dersom det skulle bli flertall for en reversering.
Med jernbanepakke IV vil Norge også gi fra seg suverenitet når det gjelder sikkerhet til ERA, EUs jernbanebyrå. I dag har vi strengere sikkerhetskrav i Norge enn det som er tilfelle i EU. Det betyr at sikkerhetskravene i Norge kan bli svekket. Det vil også bli ERA som utsteder sikkerhetssertifikat.


Samtlige opposisjonspartier på Stortinget har annonsert at de vil stemme mot implementering av jernbanepakke IV. Det er bra at Arbeiderpartiet også har landet på dette standpunktet. Samtidig må det trekkes fram at Arbeiderpartiet har stemt ja til implementering av de tre første jernbanepakkene, og således har et stort ansvar for oppsplittingen av jernbanesektoren i Norge.


LO vedtok på Kongressen i 2017 en uttalelse om samferdsel hvor det blant annet står: "En oppsplitting av jernbanesektoren i Norge i mange selskaper, er svært uheldig og vil svekke sektoren over tid. Internasjonale erfaringer konkluderer med at jernbanens kompleksitet medfører at en velfungerende jernbane er avhengig svært tette bånd mellom infrastruktur og trafikk. LO ønsker derfor en annen utvikling av jernbanen enn den konkurranse- og anbudsutsettingen på jernbanen som er iverksatt gjennom jernbanereformen, hvor det tilrettelegges for en massiv konkurranse om offentlige midler og salg av offentlig eiendom og infrastruktur, samt rasering av ansattes lønns- pensjons- og arbeidsvilkår. Dette innebærer også at LO er imot implementering av EUs Jernbanepakke IV".


Vedtaket som ble fattet av LO-kongressen i 2017 om jernbanen i Norge er et godt vedtak, og viser at opposisjonspartiene på Stortinget har fagbevegelsen i ryggen. Det er også et flertall i befolkningen mot jernbanepakke IV. Gjentatte ganger har politikere tatt til orde for at man skal benytte seg av handlingsrommet i EØS-avtalen. I dette handlingsrommet inngår selvsagt muligheten for å benytte seg av reservasjonsretten. Det er uholdbart, og udemokratisk, at Stortinget nå kan fatte et vedtak som ikke kan endres i fremtiden.


Regjeringspartiene Frp, Høyre og Venstre har alle signalisert at de vil stemme for EUs jernbanepakke IV. Det knytter seg fortsatt en viss usikkerhet til hvilket standpunkt KrF vil innta. Det hersker ingen tvil om at KrFs inntreden i regjeringen har svekket utsiktene til at Stortinget vil benytte seg av reservasjonsretten, som er nedfelt i EØS-avtalen, mot jernbanepakke IV. Samtidig er det viktig å erkjenne at kampen ikke er avgjort før vedtaket i Stortinget er fattet.

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering