Forbundsleder Øystein Trevland i  Norges Taxiforbund					Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Forbundsleder Øystein Trevland i Norges Taxiforbund Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen har konkludert med at drosjenæringa skal dereguleres. Selvsagt er ikke det en stor overraskelse, selv om de langt fleste som sendte inn høringssvar i høringsrunden nettopp advarte mot det. Blant de 80 høringssvarene finner vi kun to fra politiske partier og partiledd, Feministisk Initiativ og Østfold NKP.

Nå er ikke debatten rundt en eventuell deregulering av drosjemarkedet av ny dato. Det finnes også internasjonale erfaringer med deregulering. De borgerlige vant stortingsvalget i 2001, noe som førte til at regjeringen utarbeidet utkast til ny lov om samferdsel, Ot.prp. nr. 74(2001-02). I denne ble også reguleringen av drosjenæringen behandlet. På bakgrunn av det engasjerte Norges Taxiforbund TØI til å gjennomføre en litteraturstudie av reguleringer i drosjenæringen.
Basert på erfaringene med endringer i reguleringsregimer i USA og enkelte europeiske land finner vi følgende oppsummering i TØI-rapport 646/2003:
Deregulering av markedsadgangen vil generelt resultere i en betydelig økning i antall drosjer. Økningen vil imidlertid hovedsakelig rette seg mot spotmarkedet (drosjer på holdeplasser og i gata).
I de fleste tilfelle vil taksten øke som følge av takstfrihet. Dette vil spesielt gjelde for spotmarkedene hvor tilgangen øker mest. 
Kvaliteten på drosjetjenestene har en tendens til å bli dårligere. Her er det imidlertid enkelte motstridende erfaringer.
Sjåførenes inntekter vil reduseres vesentlig. Resultatet er at sjåførene arbeider lengre dager.
Få nye tjenester er observert. Det samme gjelder teknologiske nyvinninger.
De fleste byer som har deregulert, har senere måttet regulere enkelte sider ved næringen.
TØI konkluderte også i 2003 med at drosjetilbudet i Norge var godt sammenlignet med andre land. Utnyttelsen av drosjene er også bra sammenlignet med andre europeiske byer. Man fant også at drosjetakstene i Norge ikke var høyere enn i andre land.
Da Samferdselsdepartementet sendte forslaget om deregulering av drosjenæringa på høring i fjor høst, hadde Oslo Economics på oppdrag for Samferdselsdepartementet foretatt en utredning. Både i utredningen og i Samferdselsdepartementets høringsbrev pekes det på at ESA har avgitt en grunngitt uttalelse til norske myndigheter der de konkluderer med at Norges regler om tilgang til taximarkedet er i strid med EØS-avtalens bestemmelser om etableringsfrihet. 
Oslo Economics peker i sin utredning på at dagens ordning innebærer i praksis en avveining mellom hensynet til tilgjengelighet av drosjetjenester og behovet for tilstrekkelig inntjening for sjåførene. Et forholdsvis lavt antall løyver vil i større grad sikre inntekten til sjåførene. 
Som nevnt så konkluderte de fleste som sendte inn høringssvar med å advare mot en deregulering av markedet. Mange var bekymret for sikkerheten, samt at lønnsnivået i bransjen ville falle ytterligere. 
I en ny TØI-rapport (1698/2019) som er utarbeidet for flere drosjeselskap i Oslo, heter det at lønns- og arbeidsforhold i drosjenæringa i Oslo er utfordrende. Ifølge rapporten fra TØI vil regjeringens forslag føre til dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Forskerne mener også at kontroll med skatter og avgifter blir vanskeligere med regjeringens forslag til deregulering.
«Regjeringens frislipp av drosjeløyver vil gi dårligere tilbud til publikum og dårligere arbeidsforhold i næringen. Det er trist at regjeringen går inn for å gjøre de samme feilene som mange andre land har gjort før. Det sier leder i Norges Taxiforbund, Øystein Trevland.» Han peker også på at høringsuttalelsene overkjøres, og at tilliten til politikken svekkes.
Hovedinnholdet i lovproposisjonen, Prop. 70 L (2018-2019), er å oppheve antallsreguleringen for drosjer. Samtidig foreslås det at fylkeskommunene skal kunne tildele eneretter for drosjevirksomhet i områder med liten befolkning for å sikre et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet. Videre foreslås det at krav om løyve skal opprettholdes, samt at det stilles krav til fagkunnskap for sjåfør. 
Proposisjonen er nå til behandling i Transport- og kommunikasjonskomiteen, som har frist til 28. mai for avgivelse av innstilling. Innstillingen er planlagt behandlet i Stortinget 4. juni. Dersom proposisjonen blir vedtatt, noe det er all grunn til å tro, vil den trå i kraft 1. juli 2020. 
Denne saken er nok et eksempel på at EØS-avtalen rammer arbeidsfolk. Gjentatte ganger hører vi at handlingsrommet i EØS-avtalen skal og må benyttes. Spesielt i perioder hvor kritikken av EØS-avtalen er sterk framføres dette argumentet. Men det ser ut til kun å være en retorisk øvelse, spesielt når EØS-avtalen kan brukes som dekke for å fremme en arbeiderfiendtlig politikk. Nok en gang ser vi at regjeringa ikke bekymrer seg for lønns- og arbeidsvilkår for arbeidsfolk.
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Stikkord

drosje


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering