Edvard Grieg - norsk komponist 																						Arkiv: NTB
Edvard Grieg - norsk komponist Arkiv: NTB

MUSIKALSK VERDENS-SENSASJON


GRIEG-SYMFONIEN SPILT I MOSKVA! Dette stod å lese i VG torsdag 29. januar 1981. Artikkelen var skrevet av den fremragende norske pianisten Kjell Bækkelund. «Lite ante jeg da jeg forleden formiddag drog til Moskva – for å konsertere, presentere norsk samtidsmusikk signert 10 norske komponister – at det skulle ende med noe som uten videre kan karakteriseres som en sensasjon.»


Bækkelund skriver videre: «Edvard Griegs symfoni- den som skapte slik strid for ikke mange årene siden i norsk kulturdebatt – er innspilt av den russiske radioens symfoniorkester, for anledningen dirigert av Vitali Katajev. Ikke bare det: Symfonien er - i sin helhet – blitt sendt i sovjetisk radio i begynnelsen av denne måned, nærmere bestemt 7. januar.»


Så hvorfor skulle dette være en verdenssensasjon? For å få svaret er det nødvendig å gå mange år tilbake i tid.


SYMFONIEN BLIR TIL
I 1858, bare 15 år gammel, reiste Edvard Grieg til Leipzig for å studere ved Musikkonservatoriet i byen. Etter fire år med studier, dro han hjem til Bergen. Men allerede på våren året etter, reiste han til København. Der traff han tilfeldigvis den danske komponisten Niels W. Gade, som oppfordret den knapt 20 år gamle Grieg til å komponere en symfoni. Denne skulle faktisk bli den eneste symfonien Edvard Grieg komponerte.


Arbeidet med første sats gikk raskt. Allerede etter to uker var den ferdig komponert og instrumentert. Det gikk adskillig lengre tid med de tre siste satsene. Han slet slik, at både inspirasjon og arbeidslysten forsvant. Først ett år senere, 2. mai 1864, var han ferdig med symfonien. Noen dager senere tok Grieg med symfonien til Gade, som fornøyd skrev en hilsen i Griegs minnealbum.


Mange år senere sa Edvard Grieg i et intervju (26. desember 1893), om Gades utfordring: «Gades oppfordring til meg bevirket imidlertid at jeg tok meg sammen og satte all energi inn på å løse den oppgaven han hadde stilt meg. Og i løpet av 14 dager hadde jeg virkelig komponert og instrumentert første sats av symfonien.»


UROPPFØRT I 1864
De tre siste satsene ble uroppført i Tivoli i København 4. juni 1864. Hans Christian Lumbye dirigerte. Lumbye var musikkdirektør og kapellmester ved Tivoli i København. Han var også komponist. Mange av hans stykker var inspirert av Strauss, og han fikk derfor tilnavnet «Nordens Strauss». Da Grieg debuterte som dirigent i København 1. april 1865, ble 2. og 3. sats spilt. Ved «Harmoniens» konserter i Bergen 19. januar 1865 og 28. november 1867 ble hele symfonien spilt. Da Grieg selv dirigerte «Det Philharmoniske Selskab» i Kristiania 23. mars 1867, ble de tre siste satsene spilt. Morgenbladet skrev ved den anledningen at symfonien ble mottatt med bifall, men musikken voldte tilhørerne hodebry, da de store omriss ikke alltid trer klart frem.


Så skulle det gå over hundre år før verket igjen ble oppført. I partituret hadde Grieg skrevet «må aldrig opføres. E.G.». Sannsynligvis er det skrevet kort tid etter den siste oppførelsen i 1867. Så hva var bakgrunnen for at Grieg skrev dette?


Edvard Grieg hørte Johan Svendsens 1. symfoni for første gang høsten 1867. Til sin danske venn Gottfred Matthison-Hansen skriver han: «Jeg har i dag vært på prøve til Johan Svendsens konsert og hørt hans symfoni. Men der skulle du høre løyer. Den mest sprudlende genialitet, den kjækkeste nasjonale tone og en i sandhet glimrende måte å behandle orkesteret på… Alt, alt hadde min fulleste sympati og trengte seg inn i meg med uimotståelig makt.» Griegs oppfatning av Svendsens symfoni ble utslagsgivende. Han syntes denne symfonien var bedre enn den han selv hadde komponert. Grieg trakk sin egen symfoni tilbake fra offentligheten. Manuskriptet, sammen med andre manuskripter, brev og bøker ble etter Griegs død overlatt Bergen Offentlige Bibliotek som en testamentarisk gave.


MED KOPI TIL MOSKVA
Symfonien lå oppbevart i bibliotekets kjeller. De eneste som fikk se partituret var personer som drev med forskning. Én av dem var daværende universitetslektor Kjell Skyllstad, som senere ble professor. I artikkelen i VG, som omtalt innledningsvis, skriver Kjell Bækkelund at Skyllstad hadde med en kopi av symfonien da han var på reise til Moskva i 1980. Der besøkte han en kvinnelig professor i musikkvitenskap. Hun var gift med Vitali Katajev, som var sjefsdirigent for Moskva Radios symfoniorkester. Etter en rask gjennomgang ble Katajev begeistret. Han ledet en oppførelse av symfonien 10. desember 1980, foretatt i Moskva radios konsertsal. Og som skrevet innledningsvis, ble symfonien sendt på sovjetisk radio i sin helhet 7. januar 1981.


ET HOVEDVERK
«Verdenssensasjonen om oppførelsen av Griegs symfoni i sovjetisk radio overgås bare av en annen verdenssensasjon – symfonien selv. Uten den minste tvil vil jeg karakterisere Griegs symfoni som ett av romantikkens hovedverker», skrev Skyllstad i VG på samme dato som Bækkelund hadde sin artikkel på trykk.


Avslutningsvis i sin artikkel skriver Kjell Skyllstad blant annet: «Grieg kunne neppe ane at han på ny ville finne forkjempere i Russland, et land som forstod ham og elsket ham med en kjærlighet som også ble gjengjeldt. Da han gav opp overfor et utslitt orkester av teatermusikere, kunne han ikke ane at ett av verdens beste orkestre ville finne fram til den tonen han bar inne i seg.»


FRIGITT I NORGE
Kort tid etter oppførelsen i Moskva, ble partituret frigjort i Norge. Verket ble innspilt på plate med «Harmonien» i Bergen. Det samme orkesteret som hadde stått for den siste oppførelsen i 1867, fikk i oppgave å nyoppføre verket. Det skjedde ved Festspillene i Bergen i 1981 med Karsten Andersen som dirigent. Konserten ble kringkastet over hele Europa.
Kilder: Bergen Offentlige Bibliotek, VG 29.01.1981, Edvard Grieg – mennesket og kunstneren

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering