Illustrasjonsfoto: Norsk Hydro på Karmøy, Rogaland sitt anlegg for aluminiumsproduksjon. Haakon Haakonsen viser fram en bauksittbit, råmaterialet som brukes for å lage aluminium.									REUTERS/Gwladys Fouche
Illustrasjonsfoto: Norsk Hydro på Karmøy, Rogaland sitt anlegg for aluminiumsproduksjon. Haakon Haakonsen viser fram en bauksittbit, råmaterialet som brukes for å lage aluminium. REUTERS/Gwladys Fouche

EU har protestert på at norsk kraftkrevende industri (aluminiumsverk, treforedling, kjemisk industri osv.) har avtaler om en energipris som ligger vesentlig under markedsprisen. Dette mener EU er konkurransevridende, i tillegg til at ordningen er en subsidiering i forhold til industrien i EU, og begge deler er derfor ulovlig, - ifølge EØS-avtalen.

 


Ole Ø. Kvalheim, Leder Sosialdemokrater mot EØS
Stoltenberg-regjeringen klarte for noen år siden å få i stand en overgangsordning for fortsatt «subsidiering», men nå er det slutt. EU forutsetter at norsk industri skal betale markedspris for kraften. Kraftleverandørene er henrykt: Her har man ikke bare mulighet til å selge den vannkraften som norske husstander bruker i dag, men her skal også kraften til industrien gå samme veien, - når de nye kablene til utlandet kommer.


Markedsprisen på fornybar energi vil stige betydelig når eksportkapasiteten for kraft dobles med den planlagte bygging av de nye kablene. Da vil mye av den kraftkrevende industrien få vanskeligheter, og kan kanskje til og med bli flyttet til land med billigere olje og gass, og som kanskje også har billigere arbeidskraft.


Dersom mye av den kraftkrevende industrien flytter ut, blir det færre industriarbeidsplasser i Norge. Det gjelder også industrier som bearbeider råvarer fra den kraftkrevende industrien. Alt i alt kan tapet av arbeidsplasser bli betydelig. En slik utflytting av kraftkrevende industri har også flere negative konsekvenser enn tapet av arbeidsplasser. Først og fremst risikerer vi å måtte eksportere råvarer vi kunne ha brukt til produksjon av egne eksportvarer, men vil også miste videreutvikling av halvfabrikata fra den kraftkrevende industrien.


Dette klassiske problemet har Norge historisk sett taklet bra. Arbeidsplassene knyttet til vår elektriske kraft ble alltid forsøkt lagt nær kraftverkene, og energitapet ved overføring ble minimalt. Kraftlinjene var kostbare, og eksportkabler var den gang en umulighet. Norsk kraft ble stort sett bare utnyttet i Norge, - som var en stor fordel for vår industri.


Dersom norsk kraftkrevende industri nå blir utkonkurrert av land med fossil energi, er det ikke energiprisen alene som blir avgjørende. En bedrifts lønnsomhet avhenger av flere forhold, bl.a. av råvareprisen, energiprisen og lønnsnivået. Strategien som tar sikte på å heve energiprisen levert til norsk industri, går derfor ut på at man da regner med at lønnsnivået i bedriftene nødvendig vis blir redusert for å kompensere. Og lave lønnsforhold blir ikke definert som statsstøtte, eller konkurransevridende, av EU. Dette burde være en vekker, og helt uakseptabelt, for fagbevegelsen og de rødgrønne partiene.


Uansett hvilken kortsiktig fortjeneste energibransjen kan skaffe seg ved å selge fornybar energi til EU (og importere fossil energi i stedet), er en langsiktig strategi (uten en EØS-avtale) vesentlig bedre, - nemlig å bruke det meste av energien i Norge til arbeidsplasser her, som produserer kraftbaserte varer, og som kan eksporteres med betydelig samfunnsøkonomisk nytte.
Derfor bør LO og fagforbundene nå våkne, og innse at tiden renner ut for å demme opp for EØS-avtalens ødeleggende virkning på arbeidsplasser og all fagorganisering. Det er bare et tidsspørsmål før vi får neste Holship-dom, hvor fagorganiserte kommer til å tape igjen. For EU-rett står over norsk rett, - takket være EØS-avtalen.

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering